Forside
>
Blogg
>
Derfor kaster vi 100 000 brød hver eneste dag!
2018

Derfor kaster vi 100 000 brød hver eneste dag!

Svaret er enkelt. Om du og jeg som forbruker ikke finner favorittbrødet vårt i butikkhylla blir vi sure og handler i en annen butikk. Derfor har dagligvarekjedene innført brødgaranti.

Brødgaranti

Konkurransen om kundene i matvarebransjen er knallhard, og når det daglige brød er en av de viktigste varene for deg og meg som kunde i valg av butikk, tilbys vi, i et forsøk på å skape lojalitet, brødgaranti. Noen av dagligvarekjedene strekker seg også enda lengre, og lokker med gratis brød om de ikke opprettholder sin egen garanti. Garantien forsikrer oss om at vi finner butikkens bestselgende brød i hylla, uansett når på døgnet vi handler. Konsekvensene er store mengder svinn. Brødsvinn!

Ett gårdsbruk i søpla hver eneste dag

For å bake ett brød trenger vi 1 kg korn. For å produsere 1 kg korn kreves 2 kvm dyrket mark. For å produsere 100 000 brød, som vi kaster hver eneste dag, har vi behov for 100 000 kg korn og et produksjonsareal på 200 dekar dyrket mark. Det forteller oss at vi hver eneste dag kaster kornproduksjon fra et gårdsbruk på 200 mål. Ser vi på økonomien i det, og setter en utsalgspris per brød på 32 kroner, kaster vi brød for 3,2 millioner kroner hver eneste dag. Årlig kaster vi brød for 960 millioner kroner inkludert produksjonen av korn fra 300 gårdsbruk. Hvert år går 300 gårdsbruk i søpla. Bare i brødsvinn!

Matsikkerhet

Samtidig som vi kaster 100 000 brød hver eneste dag måtte Felleskjøpet Agri våren 2018 importere 6000 tonn såkorn fra Sverige og Finland. Det er rekordhøyt. Grunnen var den våte høsten i Norge 2017 som ødela mye av bondens kornavling. Flaks for oss at det ikke var like vått i våre naboland. Både Sverige og Finland hadde overskudd på sortene vi hadde behov for, sorter som i tillegg er tilpasset norske dyrkningsforhold. Tørkesommeren 2018 har gjort oss enda mer sårbare. Da Norge valgte å legge ned kornlagrene for mange år siden er konsekvensene i dag at vi er helt avhengig av andre land sin evne til å produsere mer korn enn deres egne innbyggere har behov for.

Er matsikkerheten til Norges befolkning tuftet på andre lands evne til å produsere mat?

Hvem tar klima på alvor?

I dagligvarebransjens søken etter lojalitet trer forbrukermakten tydelig frem. Kan lojalitet oppnås på flere måter? Kan lojalitet oppnås til fordel for klimaet? Jeg tør påstå at den første kjeden som viser at de virkelig tar ansvar for klima, og gir kundene sine både kunnskap og informasjon om ansvaret de tar, er den som stikker avgårde med "lojalitetskortet". Resultatet de får er trofaste kunder.

Plakatering i butikk

Et enkelt eksempel på ansvar kan plakateres med:

"Vi tar klima på alvor, og i denne butikken kaster vi ikke brød. Vi har heldigvis solgt alle brød vi bestilte i dag, og derfor er brødhylla dessverre tom! Det kan hende du finner gårsdagens brød ferdig oppskåret i frysedisken, ellers har vi også frosne rundstykker. God frokost!".

For sure kunder kan argumentene bli vanskelig å finne.  

Å ta klima på alvor kan fort skape en etterlengtet lojalitet og en bærekraftig omsetning!

PS: En forespørsel om hvor mye klimagassutslipp dette utgjør er sendt Østfoldforskning. Henvendelsen er foreløpig ikke besvart.

Relatert innhold

No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.

Heimkunnskap deler ærlige og usminkede historier om bonden dag for dag, uke for uke i Takk for Maten!

Tusen takk. Sammen skal vi øke bondens lønnsomhet.
Obs! Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen. Takk!
Tusen takk. Du vil nå motta SMS-meldinger fra oss.
Obs! Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen. Takk!