Forside
>
Blogg
>
Jacobsen på Berg
2018

Jacobsen på Berg

Han levde et urbant liv. Tjente gode penger. Da bestefaren døde, snudde han ryggen til en lysende karriere i næringslivet. Han pakket kofferten, og ble bonde på heltid.

Frem til da hadde Mats Jacobsen klatret på karrierestigen i transportsektoren. Det urbane livet på Grünerløkka i Oslo var lettvint. Jaget etter stadig høyere profitt var konsekvensen av forfremmelsene. Uten tanker for hverken mennesker eller miljø, var bunnlinjen det eneste tellende. 

Sa opp jobben

Da han fikk beskjed om bestefarens bortgang, sa Jacobsen opp jobben sin. Uten å se seg tilbake, solgte han leiligheten i Oslo og flyttet til Berg. Gården som hadde vært i familien siden 1800-tallet, skulle igjen bli driftet. Jacobsen på Berg var en realitet.

Ferdig saltede beitemarker

En kort biltur fra Tromsø by ligger gården på Berg, med naturgitte forutsetninger for produksjon av mat. Havstrømmene langs norskekysten driver salt sjø til beitemarkene. Balsfjord, en fjordarm fra Norskehavet, rammer gården inn, og sammen med stupbratte fjellsider på opptil 1500 meter, er landskapet storslagent. 

69 grader nord

I 1989 sendte bestefaren de siste kyrne til slakt, og jordene grodde igjen. Mats begynte å rydde, og på 69 grader nord er det etterspørsel etter varme. Mats Jacobsen startet med ved. 

- Planen var å selge ved om høsten, og brøyte snø om vinteren, sier Mats. 

Men over en kaffekopp ved kjøkkenbordet hos Helga på nabogården, ble idèen om dyrehold satt ut i livet. Nå skulle det tomme fjøset som bestefaren hadde reist igjen fylles med dyr. Killinger. 

Null erfaring

- Erfaringene jeg hadde fra landbruk var å plukke poteter, ler Mats. Det er godt jeg ikke visste hva jeg skulle gjennom.

Lærekurven ble bratt, men Jacobsen hadde beveget seg i ukjent og smult farvann før. Han var forberedt. Soveromsveggen tapetserte han med arbeidsoppgaver. Felleskjøpet fikk et nytt medlem, og da de første øremerkene til killingene kom med posten, var fjøset igjen ryddig og rent.

Billigere å kaste

Det for dyrt å ta vare på killingbukkene i Norge. Det finnes ingen produksjonslinjer ut til butikk, fordi volumet er for smått for de tre aktørene som driver matbutikker. Derfor er det billigere å kaste kjøttet. - Hensikten med killingene er å produsere mat, og da må maten selges, sier Mats

Nye salgskanaler

- Jeg fikk kontakt med en oppkjøper. Han kunne kjøpe alle 63 killingene, men han ville bare ha bakparten, der det beste kjøttet sitter, sier Mats. Da hadde halvparten av killingene blitt kast, og det var uaktuelt. Etter ett eneste innlegg på Facebook, solgte jeg alt. Hele dyret med skinn, rett fra bonden til kunden, fortsetter Mats.

Bruk av hele dyret er trendy

Mats tilhører generasjonen som er oppvokst med kunnskap om miljøutfordringer. Derfor setter de handling bak kortreist og bærekraft. Foodie kalles de også, og de verdsetter matopplevelser likt med en konsertopplevelse. Kokkene bak er de nye rockestjernene. Mange av kokkene er ufaglærte. Felles for dem alle er at de ikke kompromisser med råvarene. På menyen tilbyr de retter som kjaker, nakke og lysing til en overkommelig pris. De bruker sesongens råvarer, og de benytter hele dyret. Stjernestatusen oppsto i Sør-Europa og trenden brer seg videre nordover.

Naturens premisser

Men stordriftsfordeler og volum, som oppnås gjennom effektivisering, blir dyttet på han fra alle kanter. Mats Jacobsen tenker også fordeler. Forskjellen er at han vil gjøre det på naturens premisser. Han vil ikke drive stort. Han vil drive godt. Til det beste for dyr, miljø og mennesker. Der andre ser begrensninger, ser Mats nye muligheter. - Jeg trives med dyr, og det er meningsfullt å produsere mat, sier Mats.

Nytt liv på gården

Fjøset har kun plass til 80 killinger. Men det er kommet både frilandsgris og villsau på gården. Tilpasset klima i hundrevis av år, kan de gå ute sommer som vinter. Om nordavinden rusker litt ekstra, og grisene får behov for le, kan de krype inn i iglohytter med tørr og rem halm. Også hønene på Berg bruser litt ekstra med fjærene der de tripper på tunet. De lever lengre enn andre verpehøner. De legger egg til 5 kr stykket. Inkludert i prisen ligger de regelmessige og naturlige pausene i hønas eggproduksjon. Høna på Berg kan legge egg i 12 år. I industrien er karrieren over etter 76 uker.

Godkjent økologisk drift

Etter år med timesvis av arbeid, høster gården i dag av alle naturgitte forutsetninger. Kjøtt, egg og grønnsaker har fått stemplet økologisk. Småbruket har gjennom karenstid og omlegging blitt debio godkjent. Utmarksbeite holdes i hevd av geiter og villsau. 

Betalingsvilje

Gressfóret kjøtt er dyrere å produsere enn kraftfórprodusert kjøtt. Kunden har svart. To tonn kjøtt, ett tonn økologiske grønnsaker, og 15 000 egg produserte Jacobsen på Berg i 2017. Rett fra bonden til kunden. Alt ble solgt.

#Bonden!

Mats Jacobsen er @jacobsenpaberg. Bonden i Norge med flest følgere på Instagram. Med tusenvis av følgere deler han bondelivets opp- og nedturer. Han forteller om 233 dyr som hver eneste dag og natt, hverdager og, helg, er avhengig av han. Hjerter som banker. Behov for å bli sett. Dyr som blir syke og dør. Mating og omsorg. Han tar en for laget. Han vet at vi kan produsere mer mat i Norge. Og mat må alle ha.

Trendy yrke

Jacobsen på Berg valgte bort et lettvint urbant liv. Han valgte det som i dag er kåret til verdens mest trendy yrke. Han produserer mat på naturens premisser. Han er bonde.

Kan hende lå det i korta.

Foto: Marius Fiskum

Relatert innhold

No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.

Få Heimkunnskap i innboksen. Skriv inn din e-post adresse så sender vi deg tips om råvarer og tilberedning.

Takk! Du er nå meldt på vår nyhetsbrevliste.
Obs! Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen. Takk!