Forside
>
Blogg
>
Kjeing
2018

Kjeing

Det yrer av liv i fjøset på Berg. De små killingene hopper og spretter av ren livsglede. På femte året skaper Mats Jacobsen ressurser av søppel.

Klargjort for nykommerne fra nabogården er fjøset hos Jacobsen på Berg ryddig og rent. Stemningen er likevel spent. Hvor mange bukker kommer dette året? Mats har kapasitet til å huse 80 kje, og kjekjøtt er etterspurt. Helga på nabogården har geiter som produserer melk til ost, og andre geiteprodukter. Killingene som ser dagens lys hver vår skal inn i melkeproduksjon. Kjebukkene som ikke skal brukes i fremtidig avl, må hos mange geitebønder destrueres, rett etter kjeing. En stor påkjenning for samvittighetsfulle bønder, som er glad i dyra sine. På Berg har gårdene funnet samarbeidsformen som tar vare på ressursene.

Øremerkede

Det er hektiske tider på nabogården, før, under, og etter kjeing. Hver geit er dokumentert med stamtavle, melkeproduksjon og celletall. Øremerkene ligger klare. De er killingenes identitetsmerke. All dataflyt mellom bonden, meierier, slakterier, veterinærer og myndigheter inngår i øremerkene. Derfor er det viktig å få merket killingene riktig. Men kjeing skjer til alle døgnets tider. Om flere geiter kjeer samtidig kan de fort bytte om på killingene. Bonden har nattevakt i fjøset for å sikre at rett killing blir rett merket. Dermed er matsikkerheten fra fjøs til bord ivaretatt, for deg og meg som kunde.

System i fjøset skaper matsikkerhet

Geitebøndene måler celletall i melka flere ganger årlig. Høye celletall kan indikere en grad av betennelsesreaksjon i juret. Det gir mindre osteutbytte, og ost med dårligere lagringskapasitet. Vil vi redusere matsvinn må vi se hele verdikjeden under ett. Vil vi kaste mindre mat må vi starte med begynnelsen. Hvordan kan vi gi bonden ressurser for å sikre minst mulig svinn i resten av verdikjeden? Det handler om verdens viktigste vare - maten vi spiser!

Volum eller hender?

Norge er som skapt for sau og geit. Med naturgitte forutsetninger har vi beiteressurser som kan dekke fór til 1 million flere småfe. Vi nordmenn spiser i liten grad geit. Hvert år er inntaket rundt 100 gram per snute. Det er ikke lønnsomt å la killingene leve. Færre og større enheter innen slakteri, distribusjon og dagligvarehandelen betyr at bonden må produsere volum for å få lønn. Men det er lys i tunnelen. Flere kje blir til mat hvert år. Kundene handler rett fra bonden. Trenden er økende. Vi vil i større grad vite hvor maten vår kommer fra.

Fra bonde til kunde

I år skal Mats selge 80 kje direkte til kunden. Men først skal killingbukkene opprettholde kulturlandskapet rundt Jacobsen på Berg.

Har du smakt kje?

Foto: @jacobsenpaberg

Relatert innhold

No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.

Få Heimkunnskap i innboksen. Skriv inn din e-post adresse så sender vi deg tips om råvarer og tilberedning.

Takk! Du er nå meldt på vår nyhetsbrevliste.
Obs! Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen. Takk!