arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Hvordan kan dagligvarebransjen med enkle grep redusere CO2-utslipp?

For å skape lojale kunder, har dagligvarebransjen innført brødgaranti. Konsekvensen av garantien, er at 100 000 brød kastes. Hver dag! Brødsvinnet tilsvarer kornproduksjonen fra 200 mål dyrket mark. Daglig! Med enkle grep kan dagligvarekjedene redusere Co2-utslipp, og vise at de tar klima på alvor.

Mariann Tveter
Glødende engasjert i norsk mat, norsk matproduksjon og bonden som produserer maten vår.

Konkurransen om kundene i dagligvarebransjen er knallhard. Og når det daglige brød er en av de viktigste varene for kunden i valg av butikk, tilbyr dagligvarekjedene, i et forsøk på å skape lojalitet, brødgaranti. Noen av kjedene strekker seg enda lengre; de lokker med gratis brød om de ikke opprettholder sin egen garanti. Garantien sikrer forbrukeren at butikkens bestselgende brød alltid finnes i hylla, uansett tid på døgnet. Konsekvensen er enorme mengder svinn. Brødsvinn!

960 millioner i årlig svinn

For å bake ett brød, trengs 1 kg korn. For å produsere 1 kg korn, kreves 2 m2 dyrket mark. For å produsere 100 000 brød, samme antall som dagligvarekjedene kaster hver eneste dag, er behovet 100 000 kg korn og et produksjonsareal på 200 dekar. Med andre ord; matbutikkene kaster kornproduksjonen fra et gårdsbruk på 200 mål, hver dag! Om vi anslår en utsalgspris på kr 32,- pr brød, kastes brød for 3,2 millioner av dagligvarekjedene, hver eneste dag. Årlig utgjør dette 960 millioner kroner, et beløp som tilsvarer 6,6% av det totale jordbruksoppgjøret. Og det bare i brødsvinn!

Parisavtalen 2015

I etterkant av klimaavtalen fra Paris i 2015, tok norske myndigheter initiativet til en forpliktende, nasjonal avtale, med konkrete mål om reduksjon av matsvinn. 23.06.2017 ble; “Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn” signert av myndighetene og matbransjen. En avtale som også skapte internasjonal oppmerksomhet. Partene forplikter seg til å redusere matsvinn med 15% innen 2020. I 2025 skal matsvinnet være redusert med 35%, og innen 2030 er målet 50% reduksjon. Dagligvarekjedene sluttet seg til avtalen i september 2017.

Hvem tar klima på alvor?

I dagligvarekjedenes søken etter kundelojalitet, trer forbrukermakten klart frem. Men kan lojalitet oppnås på flere måter? Kan lojalitet oppnås til fordel for klimaet? Jeg tør påstå at første dagligvarekjede til å vise at de virkelig tar klima på alvor, og gir kundene kunnskap og informasjon om ansvaret de tar, er den som trekker lojalitetskortet. Resultatet? Trofaste kunder og bærekraftig omsetning.

Enkle grep

Et enkelt eksempel på ansvar, kan plakateres i butikk med følgende:

Kjære kunde! Vi tar klima på alvor, og i denne butikken kaster vi ikke brød. Vi har heldigvis solgt alle brød vi bestilte i dag, og derfor er brødhylla dessverre tom! Det kan hende du finner gårsdagens brød ferdig oppskåret i frysedisken, ellers har vi frosne rundstykker. God frokost!

Matsikkerhet

Norges selvforsyningsgrad er på under 40%. Det betyr at andre land må produsere 60% av matbehovet vårt. Spørsmålet er; hva kunne vi årlig produsert av mat på 60 000 dekar dyrket mark?

CO2-utslipp

Om vi evner, med enkle grep, å redusere unødvendig Co2-utslipp som dagligvarebransjens brødsvinn. Da kan vi også samle oss om de store endringene klimautfordringene vil kreve av oss!‍

PS: En forespørsel om hvor mye klimagassutslipp 100 000 brød i matsvinn daglig utgjør er sendt Østfoldforskning. Henvendelsen er foreløpig ikke besvart.

translation missing: no.cart.general.title