arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Vil Vårinn bli bonde?

Vil Vårin velge et kunnskapskrevende og spennende yrke? Et yrke der hun kan gjøre en forskjell for klima. Et yrke der hun kan bidra til å redusere klimagassutslipp. Et yrke som vil gi henne økonomisk uforutsigbarhet hvert eneste år. Vil Vårin bli bonde?

Mariann Tveter
Glødende engasjert i norsk mat, norsk matproduksjon og bonden som produserer maten vår.

Klimarisiko

De siste 10 årene har 8000 gårdsbruk blitt nedlagt i Norge. Det betyr at det legges ned to gårdsbruk hver eneste dag. Verdifull kunnskap ervervet gjennom generasjoner går tapt. Samtidig anbefaler FN i sin siste risikorapport alle land å øke selvforsyningsgraden av mat til egen befolkning. På grunn av klimarisiko!

Klimasjokk

USA og Kina, sammen med Brasil og India, er de fire landene som produserer over 50% av verdens kaloribehov som mais, soyabønner, hvete og ris. Om klimasjokket slår til i USA og Kina samtidig vil konsekvensene kunne bli matmangel for verdens befolkning. Maten fra disse fire landene transporteres gjennom Bosporos, Suez og Gibraltar. Stredene omkranses av urolige land med maktpersoner som i tillegg kan føle posisjonen sin truet.

Forsørgeransvar

Norge har en selvforsyningsgrad på under 40%. Det vil si at vi er helt avhengig av andre land sin evne til å forsyne oss med mat. Andre land sin evne til å sørge for mat til sin egen befolkning, samtidig som de dekker 60% av vårt behov. Vil Norske myndigheter følge FN sin anbefaling? Vil myndighetene sørge for å øke sikkerheten av mat til egen befolkning?

Klimasmart

Men, hva er Norge skapt til å produsere? Hvilke naturgitte forutsetninger har Norge for matproduksjon?

Norge har 800 millioner tilgjengelige fórenheter i utmark årlig. I dag benytter vi under halvparten av denne fornybare ressursen. Det vil si at vi kan doble produksjon av gressfóret kjøtt. Utmarksbeite holdt i hevd, binder mer Co2 enn skog, viser ny forskning fra Dovre. Samtidig opprettholdes biologisk mangfold med planter og insekter.

Hva vil vi?

Vil vi ta klima på alvor, må vi øke norsk matproduksjon som sikrer mat til egen befolkning. Vil vi ta klima på alvor, må vi produsere mat av naturgitte fornybare ressurser Norge er skapt til å produsere. Vil vi ta klima på alvor, må vi opprettholde og rekruttere til bosetting i distriktene der maten til dyra er. Vil vi ta klima på alvor, må vi spise gressfóret kjøtt og melkeprodukter. Vil vi ta klima på alvor, må vi øke bondens lønnsomhet. Vil vi virkelig ta klima på alvor, må vi gi bonden økonomisk forutsigbarhet.

Da kan Vårin bli bonde!

translation missing: no.cart.general.title