arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Best før kan bli utrygt etter, Arild Hermstad

Om mjølkeprodukter forlenger utløpsdatoen, kan norsk landbruk enkelt omstille seg fra å produsere animalsk protein til mer plantebasert protein, mener Arild Hermstad.

Tekst: Mariann Tveter Foto: Eirik Jeistad

Arild Hermstad fra Miljøpartiet De Grønne, som fremdeles heier på norsk landbruk, vil løfte debatten om datostempling på mjølkeprodukter. Hermstad forteller til Dagbladet at best før ikke er det samme som giftig etter. Han mener at Ola Nordmann kan redusere matsvinnet om utløpsdatoen forlenges.

Arild Hermstad har regnet ut hvor mye forbrukerne kaster av mjølkeprodukter, og summen av svinnet har Hermstad omgjort til besparelser av kuer. Om Kari og Ola drikker opp mjølkeskvetten, spiser opp yoghurten og lager vafler av rømme som er gått ut på dato, vil 20 000 kuer bli arbeidsløse.

Med 20 000 arbeidsløse kuer kan bonden enkelt omstille landbruket sitt fra å produsere animalsk protein til å produsere mer plantebasert protein, mener Hermstad. Det kan sammenlignes med neste gang Arild Hermstad skal til tannlegen. Tannlegen er dessverre syk, men de har heldigvis funnet en vikar. Vikaren er utdannet rørlegger, men det spiller ingen rolle. Rørleggere har jo kompetanse på å tette hull.

Arild Hermstad forenkler kunnskapen som ligger bak norsk matproduksjon for å redde jordkloden fra kurap. Norsk kurap! Samtidig som norsk mjølkeproduksjon reduseres kraftig, fordi eksportstøtten til Jarlsbergosten forsvinner, øker osteimporten.

Siden 2010 har osteimporten økt med 73 prosent. Bare i fjor var veksten på 756 tonn ost, som tilsvarer en økning på 5,7 prosent.

For å produsere ett kilo ost går det med ca ti liter mjølk. Det betyr at importen av 14 000 tonn ost i 2019, som er 140 000 tonn mjølk, tilsvarer produksjon fra tilsammen 700 norske gardsbruk. Osten er produsert av mjølk fra kuer, men av kuer som ikke bor i Norge.

I tillegg importeres 13 000 tonn syrna og smakstilsatt mjølk, som yoghurt og sjokolademjølk. Heller ikke disse produktene produseres av mjølka fra norske kyr. Kuer som bidrar til å opprettholde norske arbeidsplasser, og som skaper verdier og levende distrikter i Norge.

I Bergen i 2018 ble Norge kåret til verdensmester. Verdensmester i ost. Ost laget av mjølk fra norske kyr.

- Hvorfor øker importen av ost til landet som produserer verdens beste?

Vi vet at nordmenn drikker mindre mjølk, men spiser mer ost. Vi vet at kjøpekraften er høy hos den norske forbrukeren, og at den norske bonden er omstillingsdyktig. Overskuddsmjølka kan kanaliseres til volumproduksjon av ost. Ost som kan konkurrere med importost.

Et eksempel er TINE Alpeost. Osten fra Elnesvågen vant bronsemedalje under VM i ost i 2018. Av norsk mjølk, fra norske kuer, fra gårder mellom fjord og fjell rundt Romsdalsalpene, modnes osten etter en sør-europeisk oppskrift.

Alpeost har en optimal smaksbalanse og en aromatisk sødme. Det beste er at osten kan erstatte Parmesan. Men få forbrukere vet det.

Vi kan også produsere osten som “rocker pizzaen din”, og vi kan produsere mye mer av salatosten som kan erstatte fetaost.

Vi må plukke ut bestselgerne fra importen, og produsere konkurrentene på norsk mjølk. Deretter fortelle forbrukeren hvordan osten kan benyttes, og ikke minst hvordan osten er produsert.

Norsk ost i verdensklasse er et godt bilde på avstanden mellom den norske bonden og forbrukeren. Kun sju prosent av Norges befolkning har en tilknytning til norsk landbruk - kan det være noe av grunnen til av vi velger fransk i stedet for norsk ost?

Det betyr også at grunnleggende kunnskap om hvordan den norske bonden produserer maten vår forvitrer. Med et langsiktig produksjonsfokus har bonden og samvirkebedriftene ervervet høy kunnskap om å produsere trygg mat.

Men med den konsentrerte makten dagligvarebransjen i dag besitter, kan det være lurt at samvirkebedriftene slutter å prate med hverandre, og heller begynner å prate med forbrukeren.

For hvis drømmen til Arild Hermstad fra MDG går i oppfyllelse, med 20 000 arbeidsløse kuer, blir distriktene glisne og matsikkerheten til det norske folk svært utrygg.

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title