arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Biffen din binder også CO2!

I jakten på å redusere klimagassutslipp blir biffen ensidig fremstilt som CO2-synderen. Men at biffen din også binder karbondioksid og dermed bidrar til å redusere utslippene, overrasket forskerne!

  Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker      Eirik Jeistad

Helt nord i Oppland, i den storslåtte og vakre naturen på Dovrefjell, ligger et underlig jaktfelt. I jakten på CO2 har små spesialbygde telt, og noen merkelige bur, vært plassert ut i vegetasjonen gjennom flere år. For mye karbondioksid i atmosfæren, er en av de viktigste årsakene til et varmere klima. Mindre utslipp og mer lagring, er det som gjelder. NTNU-forskernes oppdrag på Dovre, er knyttet til det siste. Hvilken type vegetasjon binder mest karbon? ‍  ‍

Tre vegetasjonstyper ble undersøkt. Vierkratt, det mest omfangsrike. Hei, bestående av krekling og lyng. Og eng, områder med gressarter og urter, som beitedyra gjør seg nytte av. Hypotesen var at det omfangsrike, flerårige vierkrattet ville binde mest karbon. Men funnene skulle overraske forskerne. Det var enga som bandt mest CO2

Enga, hvor drøvtyggerne ku og sau beiter.

Karbonlagring

Lenger sør i Oppland, nesten på grensa til Hedmark, i det åpne kulturlandskapet rundt Reina, har sauebøndene Camilla og Kristen fra småbruket Vårnes beiterett for sauene sine. Fra Mor Aase og lammene Solveig, Peer, og den Grønnkledte ble sluppet på utmarksbeite i juni, fram til de blir sanket i september, spiser de hver sin fórenhet hver eneste dag. En fórenhet er ca 1650 kcal. For hver fórenhet de spiser, lagres mer karbon enn om beitet hadde stått urørt.

Klimasmart 

En dagsmarsj lenger nord-øst, i Åstadalen, beiter kuflokken til Anders og Lillian fra Hov gård i Øyer, hele sommeren. Godkua Ragnhild, og resten av flokken, høster alle mellom fem og ti fôrenheter daglig fra utmarksbeitet. Det tilsvarer opptil 16 000 kcal per ku. 

Sauene fra småbruket Vårnes, og kyrne fra Hov gård, sammen med alle andre sauer og kyr fra norske gårdsbruk som beiter i utmark, klarer gjennom en hel sommer ikke å sette til livs mer enn snaut halvparten av de 800 millionene fôrenhetene som hvert år vokser fram. Og dyr på utmarksbeite blir stadig færre.

Klimarisiko

Varmere og mer ustabilt klima, med tørke og flom, får FN til å anbefale alle land å produsere mer mat til egen befolkning. Fire land står for dekningen av 50% av verdens kaloribehov. Kina, India, Brasil og USA. FN frykter for konsekvensene, om to av disse skulle rammes av klimasjokk samtidig. I dag produserer Norge omkring 40% av maten til sine egne innbyggere. Vi er dermed helt avhengige av andre lands evne til å sørge for hoveddelen av vårt daglige brød. 

Om Norge skal følge FNs anbefaling, må vi spørre oss; Hvilke naturgitte forutsetninger må vi ta hensyn til? Hva kan vi produsere mer av? Hvilke ressurser har vi tilgjengelig?

I dag benytter vi kun 350 millioner av de 800 millionene fôrenhetene som finnes i norsk utmark. En gratis, fornybar, naturgitt ressurs.

Som i tillegg binder mer karbon om de brukes enn om de står urørt.

Mindre utslipp, mer lagring

Funnene til forskerne på Dovre, viser at eng holdt i hevd, binder mer CO2 enn eng som står urørt. Kortreist biff og lammekjøtt, melk, fløte, rømme og smør, produsert av ku og sau på beite, bidrar dermed til å binde CO2. 

Med nærmere 500 millioner gratis, fornybare fôrenheter til gode i utmark hvert år, er dette maten Norge har naturgitte forutsetninger for å produsere mer av, om vi skal følge FN sine anbefalinger. 

Og mat - det må vi ha!

Om Takk for Maten!

Bli kjent med den norske bonden.  

Vi gir deg bondens hverdag gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til norsk landbruk.

Facebook | Instagram

Alt for Norge. Enda mer for bonden!

translation missing: no.cart.general.title