arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Covid-19 vil endre klimadebatten for alltid

Etter Covid-19 forventer vi at også forskerne kommer med konkrete løsninger for hvordan matsikkerheten kan styrkes når klima debatteres.

Tekst: Mariann Tveter Foto: Eirik Jeistad

Da Covid-19 stengte ned hele verden, avtok fjøskritikken fra klimaforskerne. Den norske husdyrbonden fikk fri fra klimakritikken og kunne konsentrere seg om å produsere mat til det norske folk. Innbyggerne i landet har også fått kunnskap om frukt- og grønnsaksbønders hverdag gjennom denne nedstengingen.

At frukt og grønnsaker er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å kunne høstes, var ukjent for de fleste. At myndighetene heller ikke hadde en beredskapsplan for bemanning innen landbruket, viste oss globaliseringens sårbarhet.

I risikorapport etter risikorapport har FN anbefalt myndighetene i alle land om å øke selvforsyningsgraden av mat til egen befolkning. På grunn av klimarisiko må matsikkerheten styrkes.

Covid-19 og verdens største helsetrussel, antibiotikaresistente bakterier, kom klima i forkjøpet. Om underliggende antibiotikaresistente bakterier kan være årsaken til den høye dødeligheten i Italia og Spania vil vi sannsynligvis få svar på i ettertid. Til forskjell fra spansk og italiensk landbruk benytter ikke den norske husdyrbonden antibiotika i fòret til dyra.

Hvordan maten vår produseres har derfor aldri vært viktigere for folkehelsa.

Men det bekymrer ikke forskere fra Cicero. I Nationen den 3. april kunne vi lese kronikken “Ei ku fra eller til” fra seks forskere som jobber for Cicero - Senter for klimaforskning.

Delfinansiert av norske skattebetalere satt klimaforskerne igjen utslipp fra kurap på agendaen. I en fyldig akademisk dokumentasjon påstod kronikkforfatterne at norske drøvtyggere måtte bære ansvaret for at verden ikke når 1,5 gradersmålet.

De spilte også på solidaritetsfølelsen fra det norske folk i kronikken. Om vi ikke bidrar med å redusere antall kuer og sauer, må andre land redusere utslippene sine ytterligere.

“Det er et etisk problem, og det ignorerer vårt historiske og globale ansvar” leser vi videre fra klimaforskerne.

De avslutter kronikken med å fortelle at de forstår at kua produserer både melk og kjøtt, og at drøvtyggere på beite bidrar til biologisk mangfold. Men disse perspektivene er overhodet ikke drøftet i kronikken.

Vi må i fremtiden kunne forvente at klimaforskere, som får deler av lønnen sin betalt av norske skattebetalere, ikke bare soler seg i kunnskapen sin. Vi må også kunne kreve at de forstår hva Norge kan produsere av mat, og at de kan framlegge konkrete løsninger som bidrar til økt matsikkerhet.

Norge kan per i dag forsørge 40 prosent av innbyggerne sine med mat.

Men hvor lenge varer det?

Hver eneste dag legger to norske bønder ned gardsbruka sine. De siste ti årene har tilsammen 10 000 bønder gjort det samme. Den norske gjennomsnittsbonden er begynt å bli grå ved tinningen.

I tillegg mangler norsk landbruk rekruttering fra bonde til bord. Men hverken myndigheter eller norsk landbruk har satt rekruttering i system. Kunnskap ervervet gjennom generasjoner forvitrer dag for dag.

Det må bli attraktivt å være bonde, og det må tilrettelegges for økonomisk forutsigbarhet for framtidens viktigste yrke.

Frukt- og grønnsaksbønder tar hele risikoen for avlingen sin alene. Uten mottaksplikt må de også forholde seg til ettårskontrakter for å få solgt varene sine.

Skal den norske bonden bære ansvaret for å redusere klimagassutslipp, må fremtidens klimadebatt komme med løsninger. Det må ikke være klimatiltak som spenner beina under bonden og hvor konsekvensen blir redusert matsikkerhet for det norske folk.

Covid-19 har bidratt med kunnskap om matproduksjon og beredskap for innbyggerne i Norge. Det har gått opp for oss at om vi ikke har mat, har vi ingenting.

Det er på tide å bygge norsk landbruk opp, og ikke ned. Den dagen grensene stenges neste gang, kan det være for seint.

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title