arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Det baller seg til!

Meteorologene melder om skiftende skydekke, utrygt for torden og til dels store nedbørsmengder. Vått og kaldt, til forskjell for fjorårets brennhete forsommer. Igjen baller det seg på. For folk med ansvar for fe.

  Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker      Eirik Jeistad

Svarte skyer tårner seg faretruende opp i horisonten. Hissige vindkast rusker i trær, parasoller og polytunnel. På jordene på Smee gaard, like sør for Lillehammer, gires traktorene opp. Gresset er endelig slått, og nå skal førsteslåtten pakkes - helst uten å bli våt! Hvor vanskelig kan det være? 

Det var en gang, for ikke lenge siden, at sommerferie betydde slåttonn. Husdyra skulle sikres mat for vinteren, og hele storfamilien samlet seg på jordet. Bevæpnet med høygafler og river. De lange ukene på den solsvidde åkeren resulterte i godt høy, solbleket hår og sommerkropper like brunstekte som hos dagens sydenfarere. I dag gjør to-tre traktorer med like mange mann, jobben unna på et par dager. Men vi er fortsatt avhengige av været! Time for time 

Det første vi som bønder, med ansvar for å produsere kjøtt og melk, tenker på når vi står opp om morgenen. Og det siste vi tenker på før vi legger oss om kvelden. Gjennom juni måned har jeg sjekka yr.no og storm.no så ofte, at når jeg strekker ut hånden etter mobilen, åpner den seg selv på disse appene.

Stadig mer usikkert 

Utfordringene denne sommeren, ble andre enn i fjor. Da bakte sola i ukesvis i strekk, og lite annet enn støv kom opp fra bakken. I år er det væte som er greia. Gresset vokser så det spruter. Nå er det tørrvær vi venter på, slik at vi kan komme utpå med traktoren. Tung traktor på for fuktig jord, kan lage pakningsskader. Jordas struktur ødelegges og gressrøttene kveles. Det ønsker vi ikke, derfor må vi smøre oss med tålmodighet og håpe at enga snart tørker. 

Samarbeid med andre er vi også avhengige av. Maskinene som gjør jobben er dyre. Alt for dyre for en gjennomsnitts-gardbruker. Dette kan løses på to måter. Sameie, der to eller flere bønder går sammen om investeringa. Eller leie inn en maskinentreprenør til å gjøre jobben. Uansett valg, er vær og timing det springende punkt. For alle vil jo gjøre, eller ha gjort, jobben når forholdene er ideelle. 

Her på Smee gaard eier vi slåmaskin sammen med en nabo. Høydeforskjell, og jordtype på brukene, gjør at den ene gjerne ligger ei drøy uke foran i arbeidet. Et godt sameie. Men vi må samordne med maskineieren som skal presse og pakke fôret også. Og han skal betjene mange.

Pressa

Lufta er varm og trykkende, svalene flyr lavt. I dag er det endelig vår tur. For to dager siden slo vi gresset. I dag er maskinene som lager rundballene, og pakker dem inn, på plass. Gresset, som har fått tørke på bakken et par dager, rulles pent sammen til en ball. Rundballen får en helsetrøye på, før den klees i åtte-ti lag med plastfolie. De ferdige ballene stables, omtrent som en snøborg. Nå må de få hvile urørt noen uker, slik at gresset kan fermentere og bli til holdbart dyrefôr som kan vare gjennom vinteren. 

Fermentering er en gjæringsprosess. Den kan foregå ved hjelp av de bakteriene som naturlig finnes på gresset, eller man kan tilsette et konserveringsmiddel som gir et mer forutsigbart resultat. Luft må ikke komme til under prosessen, så om rundballene ikke flyttes og stables umiddelbart, må de hvile på stedet en periode.

En ball om dagen

Hver ball veier et sted mellom 650 - 750 kg. Og når vi vet at 20 kyr hos melkebonde Lars på Høvren gård i Øyer spiser rundt en ball i døgnet, forstår vi brått behovet for de svære murene av rundballer en kan se rundt gårdene om høsten.

I gunstige strøk av landet, kan bøndene høste gress både en, to og tre ganger. Gjerne kalt første, andre og tredje slått. Lenger nord, og i høyereliggende strøk, er vekstsesongen kortere. Her rekker gresset kanskje bare å gro til første og andre slått.

Om gudene vil 

Himmelen er nå nærmest fiolett. Traktorene er på vei til neste jorde, og jeg redder parasollen. Tunge regndråper slår i bakken. Snart kommer Kent Inge inn. - Vi måtte gi oss for i dag. Vi får krysse fingrene for tørkevær nå. Så får vi prøve å få tatt resten i morgen ettermiddag. 

Om værgudene vil!

translation missing: no.cart.general.title