arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Digitale biffer under hammeren

Selv om Covid-19 stakk kjepper i hjulene for okseauksjonen på Staur, skiftet likevel fire millioner kroner eiere da 54 okser gikk under hammeren på nett.

Covid-19 satte en effektiv stopper for den tradisjonelle auksjonen av gardsokser fra Staur gård i Stange kommune. Hvert år arrangeres auksjonen den siste helgen i april. Felles lidenskap for avl samler kjøttfe-bønder fra hele landet til årets største happening. I år var det unntakstilstand og løsningen ble nettauksjon for de 174 budgiverne. Oksene som auksjoneres bort har alle gjennomført og bestått Fenotypetesten.

Av de 400 oksene fra 150 besetninger som ble påmeldt på vårparten i fjor, var det kun 80 som gikk videre til Fenotypetest på Staur. Testen, som varer i 147 dager, måler oksens egenskaper og prestasjoner. De forskjellige rasene kjennetegnes ved ulik anatomi og lynne og har rasespesifikke krav. Funksjonelt eksteriør, slakteegenskaper og tilvekst er blant faktorene som kartlegges.

Oksene er av raser som inngår i kjøttfe-organisasjonen TYR sitt nasjonale avlsarbeid. Målet med testen er å finne framtidens seminokser som passer inn i avlsmålet til TYR. De fem kjøttferasene som testes er Aberdeen Angus, Charolais, Hereford, Limousin og Simmental.

For å avle på gener, som kan produsere mer kjøtt av naturens eget spiskammer, er den norske fenotypetesten forskjellig fra alle andre lands og unik i verdenssammenheng.

Beregning av grovfôropptak per okse, og hvordan oksen utnytter fôret, er TYR alene om. Når 45 prosent av det fôret vi kan benytte til matproduksjon i Norge er utmarksbeite, blir avlsmålet til TYR et viktig klimatiltak. Utmarksbeite holdt i hevd binder mer CO2, enn om beite står urørt. Dette gir igjen muligheter for kjøttfe-bonden til å ta ut en merpris i markedet om kjøttet til forbruker merkes “grasfôret”.

Oksene, som skal produsere framtidens biffer, har gjennomført tester hver fjerde uke fra høsten 2019. Av 80 okser gikk 54 av dem videre til auksjon. Noe av det mest spennende er hvilken okse som stikker avgårde med det høyeste budet.

I år ble det Limousin-oksen 31773 Osvald av Viersdalen som skiftet eier for 165 000 kroner.

Heftig stylet poserer de 54 auksjonsoksene i egen katalog. Alle de 174 budgiverne har egen avlsplan og mange av dem har helt sikkert hele oksekatalogen i hodet før de begynte å by. Auksjonen åpnet tirsdag 21. april og allerede etter den første timen begynte budene å tikke inn. En vellykket digital auksjon ble avsluttet lørdag den 26. april. Alle de 54 oksene ble solgt for til sammen 3 928 100 kroner.

Allerede neste uke starter transporten av oksene fra Staur og ut til sine nye “hjem” rundt om i landet. Men for den lykkelige eier av Osvald blir ventetiden lang. Oksen må nemlig først i karantene før neste stopp er Store Ree.

Her skal oksen jevnlig tappes for sæd, som fryses inn av en blanding med eggeplommer og glyserol. Deretter blir sæden oppbevart i flytende nitrogen for framtidig inseminasjon. Først ved juletider frigjøres Osvald, slik at den kan ta fatt på sine hjemlige oppgaver som gardsokse. Fra den harde jernbukken ikledd kuskinn på Store Ree blir overgangen til naturlige bedekning av en mykere karakter.

En av de største attraksjonene på de årlige auksjonene er auksjonarius Håkon Marius Kvæken. Mange savnet nok ordspillene hans, som kommer som perler på en snor, akkompagnert av hammeren som bankes i bordet “solgt!”.

Derfor ble det lagd en en liten filmsnutt med Kvæken hvor han fortalte om en bonde fra en auksjon for noen år siden. Bonden hadde fått beskjed av kjerringa si at om han bydde over 100 000 kroner for en okse, flyttet hun. Bonden bydde 135 000. Aldri hadde bonden vært så glad for en okse som da kjerringa pakket tingene sine og dro.

Selv om nettauksjonen fungerte knirkefritt, ser alle fram til neste års auksjon med folk og fe.

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title