arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

En dødelig miks av virus og bakterier

Da matproduksjon i Kina møtte matproduksjon i Italia og Spania, oppsto en dødelig miks av Covid-19 og antibiotikaresistente bakterier.

Tekst: Mariann Tveter Foto: Eirik Jeistad

På de såkalte wet-markedene i Kina henger slaktede hunder og katter i taket for salg. Ville dyr og husdyr selges til høystbydende og slaktes på åpen gate. Ved dagens slutt spyles markedene med vann. Derfor navnet wet.

På et av disse wet-markedene i Kina oppsto Covid-19 viruset. Viruset har stengt ned hele verden, fordi kineserne ikke setter matproduksjon i system. Covid-19 vil sannsynligvis forandre verden for alltid. Viruset har på en brutal måte vist oss globaliseringens sårbarhet.

Raskt nådde Covid-19 Italia og Spania. Alarmerende mange døde og dør fortsatt. Både Spania og Italia har lenge slitt med underliggende resistente bakterier i befolkningen. For høyt forbruk av antibiotika, over for lang tid, har skapt resistente bakterier. I italiensk og spansk landbruk benyttes antibiotika i fôret til dyra.

Hvert år bruker den spanske bonden 1700 tonn antibiotika i kjøttproduksjonen. Antibiotikaen, som benyttes i det spanske landbruket, er i tillegg bredspektret penicillin som blandes rett i tørrfôret som såkalt premiks. Den mest resistente måten å bruke det på.

Blir du smittet av Covid-19, finnes det foreløpig ingen medisiner eller vaksine mot dette viruset. Et virus reduserer immunforsvaret ditt og du blir mer utsatt for en bakteriell infeksjon. Om bakteriene som angriper er resistente, vil ikke antibiotika virke. Resistente bakterier smitter mellom dyr og mennesker og fra menneske til menneske.

Dag Berild er lege og professor og er regnet som en av landets fremste eksperter på antibiotikaresistens. Han har forsket på bruk av antibiotika og resistente bakterier i mer enn 30 år, samtidig som han har arbeidet klinisk med infeksjonspasienter. Han har lenge varslet om den tikkende bomben som resistente bakterier er. Antibiotikaresistente bakterier truer alle, i alle aldre og i alle land.

- All antibiotika fører til resistens, og det meste av dagens bruk er overflødig eller feil, understreker Berild.

Spesielt bruken av antibiotika som “vekstfremmere” i dyrehold. Det er svært viktig for folkehelsa at landbruket fortsetter med minst mulig bruk av antibiotika i matproduksjonen. Dyr kan utvikle resistente bakterier som smitter mennesker gjennom maten.

- Norske bønder og veterinærer er i verdensklasse ved at det brukes svært lite antibiotika i norsk landbruk, hevder Berild.

Erik Martiniussen er journalist og forfatter. Han har nettopp utgitt boken “Krigen mot bakteriene”. Med et lite utdrag fra boka formidler vi forskjellen på svineproduksjon i Yorkshire England og Øyer i Norge.

Yorkshire er senteret for britisk svineproduksjon. Erik Martiniussen reiste dit for å lære mer om hvorfor britiske svinebønder mener de må blande antibiotika i fôret til grisene sine.

Han møter svinerøkter Richard Lister, som produserer 100 000 svin hvert år. Lister bruker mange tusen kilo med premiks av antibiotika. Selv om britene bruker relativt mye antibiotika i sin svineproduksjon sammenliknet med svensker og dansker, er bruken deres moderat i europeisk sammenheng.

Forfatteren blir vist rundt i tre ulike grisehus. Fra huset til drektige purker, videre til nyfødtavdelingen med diende purker og til slutt i grisehuset med 28-dager gamle smågris. Det siste var det verste.

Som på resten av gården er grisehuset så skittent og støvete at journalisten knapt får puste. Bak dørene holdes en stor flokk grisunger innesperret. Det er ikke vinduer og lite lys slippes inn.

Plutselig blir det svært tydelig for Martiniussen at grisene holdes i fangenskap. Det er hverken høy eller rotemasse. Bare en kald bås med en rød, hard gummimatte på gulvet. For å hindre at dyrene blir syke, får de rutinemessig tilførsel av antibiotika.

- Vi tilfører antibiotika i drikkevannet, forklarer svinebonde Lister.

Det er ikke tilfeldig at journalisten har fått besøke gården til Lister. Han er nemlig en av de industrialiserte grisebøndene som bruker aller minst antibiotika i Storbritannia.

Lister tar med Martiniussen for å vise han mølla, der antibiotika blandes inn i fôret. I et hjørne bak et gitter står et titalls sekker med antibiotika. Sekker med premiks som blandes ut i maten til grisene. I tillegg bruker han amoxicillin. En bredspektret antibiotika som står på Verdens helseorganisasjons liste over “essensielle medisiner”.

Jon Finborud er svinebonde fra Midtbygda i Øyer kommune. Sammen med veterinær Tor Formo dokumenterte vi svineproduksjon hos Jon.

Fjøset huser fire avdelinger. En fødeavdeling, en smågrisavdeling, en slaktegrisavdeling og en avdeling for drektige purker. Avdelingene i fjøset er organisert etter syklusen til purka som går drektig i 116 dager, og får litt over to kull grisunger i året. Grisungene fra fødeavdelingen avvennes etter fem uker, og flyttes til smågrisavdelingen. Senere videre til avdelingen for slaktegris.

Logistikken i puljedrifta henger sammen med fjøsets byggtekniske utforming. Hver avdeling i fjøset har automatisk fôringsanlegg tilpasset grisenes syklus, og som forebyggende smittevern har de ulike avdelingene eget ventilasjonsanlegg. Ventilasjon er kun ett av tiltakene for å hindre smitte av sykdommer i grisefjøset.

Jevnlig vasker Jon fjøset med rent, lunket vann, som rengjør, men samtidig opprettholder en naturlig bakterieflora. Smittevernsluse, egne kjeledresser og støvler er andre smitterverntiltak. Fôret til grisene kommer fra lukket silotank.

I en av fødebingene oppdager Jon en hevelse ved kneleddet til en 12 dager-gammel grisunge. Tor undersøker grisen. Diagnosen er leddbetennelse. Behandlingsregime er 0,5 ml penicillin daglig i fire dager. Jon markerer grisungen med farge på ryggen, for at han enkelt skal kunne følge opp den daglige behandlingen.

Etter tre dager, og totalt 1,5 ml smalspektret penicillin, er hevelsen borte. Månedlig kontrollerer veterinærene medisinregnskapet til Jon for egenbehandling av spedgris.

Norge bruker minst antibiotika i husdyrhold i Europa. Bare 4 milligram per kilo produsert kilo kjøtt. Sverige bruker 14 milligram, mens Danmark bruker 43 milligram per produsert kjøtt. Mer enn ti ganger så mye som Norge. Italia, Spania og Kypros har det høyeste antibiotikaforbruket i hele Europa.

Farvel Parma- og Serranoskinke.

Takker journalist og forfatter Erik Martiniussen for arbeidet bak boka, og for bruk av tekst. Boka “Krigen mot bakterier” kan anbefales om du vil vite mer om hvordan maten din produseres.

Alle bilder er fra svinebonde Jon Finborud i Øyer kommune.

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title