arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

En liten teskje honning!

Når hun til slutt endelig når karrierens toppnivå, og hun slitt i pelsen og med frynsete vingekanter, ender med buken i været under en blomstrende plante, gjenstår livsverket hennes. En liten teskje honning!

  Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker      Eirik Jeistad

En liten teskje honning!

Den første arbeidsoppgaven til en nykrøpet bie, er som pussebie. Hun gjør rent i de sekskantede cellene, der dronningen skal legge egg. Etter noen dager avanserer hun til pleiebie, og mater larvene som klekkes fra eggene.

Bygningsarbeider er neste trinn på stigen, med alt det innebærer av produksjon av bivoks og bygging av celler. Så følger noen dager i vaktstyrken, førstelinjen i kuben, som forsvarer kolonien mot rovinsekter og røvere fra andre bifolk.

Toppnivået i en bies karriere, nås når hun kommer ut av kuben på jakt etter nektar og pollen. Dagen lang fyller hun pollenkurvene på bakbeina med godsaker, ofte opp i mot sin egen vekt, og flyr skattene tilbake til kuben. Bier er arbeidsomme dyr, de arbeider seg bokstavelig talt i hjel!

Reproduksjon

Meningen i en bies liv er, som i resten av dyreriket, reproduksjon, og blomsternektar er næringen som bringer slekten videre. Biene konserverer nektaren ved hjelp av enzymer, og resultatet er det vi kjenner som honning. Når biene flyr fra blomst til blomst og samler nektar, bærer de samtidig med seg pollen som legges igjen i arret på neste blomst. På denne måten bidrar også biene med hjelp til bestøving, både av matplanter og andre planter, slik at de kan sette frukt. 

Over 30% av maten vi spiser, er avhengig av pollineringen fra biene. Den deilige gyldne honningen er bare et biprodukt.

Bifolk

Bikuben er hjemmet til en koloni med bier, et bifolk. Den vanligste formen for bikube i Norge, består av en kasse laget av en form for isopor. Under kassa står et bunnbrett med flyveåpning, slik at biene kommer ut og inn. I kassa henger ti rammer med celler av bivoks. I disse sekskantede cellene legger dronninga egg, larver fôres opp og honning oppbevares. Oppå rammene ligger en duk, over den følger en kasse med isolasjon, før et solid tak topper det hele. 

Bifolket overvintrer i en slik kasse. I cellene i rammene, lagres vinterens matforråd. Biene selv beveger seg over og mellom rammene, og når kulda fester grepet, klumper de seg sammen. De skifter kontinuerlig plassering i klasen, innerst i den varme kjernen eller utover i den kjøligere utkanten. Gjennom vinteren klarer de å holde temperaturen over ti grader celsius inne i kuben, og midt i klasen er det godt over normal stuetemperatur.

Vårfølelser

Når våren er der for alvor, og selja og hestehoven blomstrer, våkner biene til aktivitet. Kuben ryddes og rengjøres, og pollen og nektar hentes inn. Dette er startsignalet for dronninga - det er på tide å begynne å legge egg. Gjennom hektiske forsommeruker, bygges bifolket opp fra de 8 - 10 000 som overvintret. I høysesongen, kan en sterk bikube inneholde opp mot 70 000 bier.

Bidronningen, som legger 2 000 egg hver eneste dag, er kubens hode og hjerte. Hun styrer alt, og kommuniserer ved hjelp av duftstoffer, kalt feromoner.

 Bisamfunnet ledes av en dronning, og alle arbeiderne er hunnbier. Dronningen forlater kuben bare en gang, når hun drar på jomfruflukt. Jomfruflukt er flyturen hun tar for å treffe droner og parre seg. Den unge dronningen lar seg forføre av flere droner, før hun vender tilbake til kubens varme mørke, og går i gang med å legge egg. Denne ene flyturen med sine romanser, er nok til at dronningen kan legge befruktede egg i opptil fire år.

Dør etter parring

Den lille gruppen hannbier, droner, er der bare av en grunn - de skal bidra til befruktning. For når dronene forlater kuben, er det ikke for å sanke nektar. De leter etter en ung dronning på jomfruflukt, slik at de får parret seg. Etter parringen, dør hannen. Skjebnen har mer på lager for de dronene som mislykkes med å få parre seg, og altså fremdeles er i live. I august er nemlig de arbeidende hunnbiene i kuben så lei av å varte opp de dovne dronene, at de rett og slett kaster dem ut!

Honningbier

I Norge har vi vel 200 biarter. Kun en av dem, honningbien, holdes som husdyr og produserer honning, bivoks og propolis. Vi har en del yrkesbirøktere i Norge, men de fleste har noen kuber som hobby og tilleggsnæring. Birøkterens arbeid På Smee gaard, noen kilometer sør for Lillehammer, har vi, Kent Inge og Elin, åtte bifolk. Om vinteren gjør vi forberedelser til ny sesong. Vi rengjør kasser, smelter og renser bivoks som skal presses til nye plater, koker rammer og monterer ny voks. Dette arbeidet bidrar til å skape hygieniske og gode forhold i kuben. Når snøen begynner å smelte, løfter vi på kubene for å kontrollere vekta. Kanskje er det behov for tilleggsfôring. Da gløtter vi raskt på tak og isolasjonskasse, og legger inn litt sukkerdeig som biene kan spise av.

Sverming

Når selja blomstrer og dronninga er godt i gang med egglegging, begynner en periode med tett oppfølging av kubene. Ukentlig sjekker vi at det er egg og larver på ulike utviklingsstadier, noe som forteller oss at dronninga er frisk og aktiv. Vi ser etter hva som er hentet inn av nektar og pollen, at det er rent og trivelig, og om det finnes tegn på at biene forbereder sverming. Sverming er bienes naturlige måte å skape nye kolonier på. Når et bol blir overfylt, tar dronningen med seg deler av bifolket, flyr av sted og etablerer et nytt bol. De gjenværende biene, fôrer fram en ny dronning fra de etterlatte larvene.

Skattekasser

Vi bygger ut med flere kasser etterhvert som bifolket utvikler seg, slik at det blir plass til både bier og honning. Gjør vi dette i riktig tempo, forebygger vi sverming. Kassene som settes på, kalles gjerne skattekasser, for det er her den gyldne honningen samles. Vi legger et dronninggitter, en rist med åpninger som kun arbeiderne kan passere gjennom, over kasse nr to. Da får vi yngelrom i de to første etasjene, og skattelager i de neste.

Slynging

Et par dager før vi høster den første honningen i midten av juli, setter vi inn tømmebrett mellom skattekasser og yngelrom. Dette er plater med en åpning som gjør at biene kan komme ut av kassen, men ikke inn igjen. Slik slipper biene å bli fraktet bort fra kuben, og vi slipper å dra dem med innendørs. Hver kasse inneholder ti rammer, som hver kan være fylt med opptil to kilo honning.

 Skrelles av

Rammene skrelles. Det tynne vokslaget, som biene har lagt over hver sekskantede celle fylt med ferdig honning, fjernes med en skrellegaffel. Når voksen er borte, plasseres rammene i en slags sentrifuge, slyngen. Honningen slynges ut av cellene og renner ned langs sidene i trommelen. Den flytende honningen passeres gjennom tre siler av ulik dimensjon, og tømmes over i store kar.

Krystallisering

Vi liker en honning som er fast, men likevel smøremyk. Fjorårets honning hadde disse egenskapene, derfor tilsetter vi noen desiliter av den i hvert kar. Denne podehonningen påvirker krystalliseringen, fra flytende til fast honning. Vi rører i karene hver morgen og kveld, til vi har oppnådd riktig farge og konsistens. Tiden er inne for å tappe honningen på boks, sette på lokk og merkelapper. Vel bekomme!

Om Takk for Maten!

Bli kjent med den norske bonden.  

Vi gir deg bondens hverdag gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til norsk landbruk.

Facebook | Instagram

Alt for Norge. Enda mer for bonden!

translation missing: no.cart.general.title