arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Fremtidens mat kommer ikke fra nedlagte fjøs!

Hver eneste dag prislobotomerer dagligvarebransjen forbrukerne med “Vi gjør Norge billigere”. Konsekvensen er nedlagte fjøs, utrygg matsikkerhet, og antibiotikaresistente bakterier.

Tekst: Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker Foto: Eirik Jeistad

Høstjakta er godt i gang. Jakta på de beste innkjøpsprisene. Jakta med volum som ammunisjon og pris som bytte, der bonden er fritt vilt.

Norgesgruppen, med snart 50% markedsandel av dagligvaremarkedet inkludert storhusholdning, forhandler i disse dager på vegne av kjedene Meny, Kiwi, Spar og Joker. De forhandler om priser og volum på "melk og brød" for 2020, med leverandører som representerer den norske bonden.

Neste års fårikålkjøtt er også en del av forhandlingene. Lam er blitt en tilbudsvare, en såkalt lokkevare, for å få kundene inn i butikk. Derfor ligger lam som frivillig, og ikke fast, sortiment hos Norgesgruppen.

Hva betyr det? Det betyr at fårikålkjøtt om høsten, pinnekjøtt til jul og lammelår til påske, er stykningsdelene det forhandles om. Resten av året ligger råvaren i kunstig koma på frys hos Nortura. 600 tonn på frys.

Overproduksjon fra bonden, sier de alle. Undersalg, sier vi.

På grenseovergangen mellom Sverige og Norge, ble en trailer stoppet av Mattilsynet 21. oktober 2019. Norgesgruppen ville importere 11 tonn lammekjøtt fra New Zealand. Traileren måtte snu. Mattilsynet fant ikke frysetemperaturen under transporten forskriftsmessig.

Importen skulle offshore, for å mette munner som pumper opp olje fra Nordsjøen.

- Vi tapte ingenting, sa kommunikasjonssjefen i Norgesgruppen. Tapet tar den norske bonden, Norges befolkning, og klimaet. Konsekvensen blir flere nedlagte fjøs.

Hva betyr nedlagte fjøs for din helse?

Norske bønder er blant de matprodusentene i verden som har lavest forbruk av antibiotika. Kjøtt fra norske husdyr inneholder ikke resistente bakterier, i motsetning til importert kjøtt fra land hvor forekomsten av antibiotikaresistens er høyere.

Antibiotikaresistente bakterier er en av verdens største helseutfordringer. Om ti år kan du bli frisk av kreft, men dø av en infeksjon. Antibiotika mister sin legende virkning. For høyt forbruk verden rundt over lang tid, er årsaken.

Norge tar selvfølgelig dette på alvor. Veterinærer, leger, sykehus, eldre- og sykehjem, har alle fått sine krav fra myndighetene om å redusere antibiotikabruken.

Målet den norske bonden fikk av regjeringen i 2013, var 10% reduksjon innen 2020. Allerede i 2019, har bonden redusert antibiotikabruken med 17%. Selv om den norske bonden er en av de flinkeste i klassen, importerer vi stadig mer mat til Norge. Mat vi kunne produsert selv.

Vi som forbrukere vil ha billigere og billigere mat. Det betyr nedlagte fjøs, og flere antibiotikaresistente bakterier.

Andre land forsørger oss

Miljøvernminister Ola Elvestuen og landbruksminister Olaug Vervik Bollestad har nylig mottatt en spesialrapport fra FN sitt klimapanel, om trusselen klimaendringene skaper for matsikkerheten verden rundt.

Rapporten beskriver sammenhengen mellom klimautslipp, matsikkerhet, bruk av landarealer, og økosystemene på en måte som ikke er gjort tidligere. Alle land oppfordres til å produsere mer mat, for å sikre mat til egen befolkning.

Bollestad vet at Norge kun produserer 40% av vårt daglige brød. Fem millioner nordmenn har behov for tilsammen en milliard kcal hver eneste dag. I dag produserer vi i underkant av 400 millioner. Norge har kapasitet til å produsere mer mat, men vi lar heller andre land sørge for oss. Vi har penger nok.

I tiår etter tiår har myndighetene i Norge sittet helt stille i båten. I taushet har de sett på at Norgesgruppen har organisert virksomheten sin med stadig større eierandel i verdikjeden mat. De tjener ikke bare penger på varen ut av butikk. De tjener penger på varen gjennom grossist- og distribusjonsleddet i tillegg.

Volum presser prisene, og det er alt som betyr noe.

Svinebonde Jon Finborud fra Midtbygda i Øyer

Hva er konsekvensen?

På 80-tallet fikk bonden som produserte juleribba 23 kr per kilo. I 2019 får bonden fremdeles 23 kr per kilo produsert ribbe.

Gjennom en periode med overproduksjon av svin, fordi du og jeg har sluttet å spise koteletter, har flere svinefjøs blitt nedlagt. Derfor vil Norge i år oppleve mangel på juleribbe. For landbruksminister Bollestad betyr det overskrifter i media.

Dette unngår landbruksministeren ved å åpne for import av tysk ribbe. Hvor mye antibiotika bruker tyske bønder i sin produksjon av svinekjøtt? Det er et spørsmål jeg ville stilt før jula ringes inn.

Hvordan kan den norske bonden produsere mat med mindre bruk av antibiotika?

Spredte gårder og kaldt klima gjør oss mindre sårbare for smittsomme sykdommer på husdyr. Ny teknologi erstatter håndkraft, og bonden kan bruke mer tid i fjøset sammen med dyra sine. Sykdom som oppdages tidlig, kan behandles raskt med mindre bruk av medikamenter.

Veterinærer får ikke provisjon av medisiner som skrives ut. De får betalt for konsultasjon. Dette er unikt for Norge, Sverige og Finland. I andre land har veterinærer kun provisjon av medisinsalg, og ikke betalt for konsultasjon.

Helsetjenesten på svin jobber med forebyggende sykdomsforkjempelse. Et samarbeid på tvers av verdikjeden bonde, veterinær, slakteri og Norsvin. Avlsorganisasjonen Norsvin jobber også målrettet for god dyrehelse i sitt avlsarbeid. Men dette vet vi som forbrukere svært lite om.

Konsulenten som rånen kalles, er av rasen Landsvin. Han er bondens beste venn i avlsarbeidet.

Bondens beste venn?

Mens samvirkebedriftene fortsetter å prate med hverandre, kommuniserer Norgesgruppen med forbrukeren under alibiet “Bondens beste venn”.

Daglig utsettes vi for massive reklamekampanjer med kortreist og lokalprodusert, som oser av kvalitet og bonderomantikk. Samtidig som transporten med import av lammekjøtt var på vei fra New Zealand til Norge, og årets norske sau og lam ble lagt på frys, ble vi kjent med en sauebonde fra Rogaland.

Idylliske bilder av bonden og sauene hans, i vakker uberørt norsk natur, rullet over TV-skjermen på alle kanaler i beste sendetid. Millioner av kroner blir brukt til å filmatisere Meny-kjedens slagord; Spiser du bedre, lever du bedre.

Budskapet er kvalitet og klima. Sannheten er volum og pris.

Med 3.056.907.000 kr på bunnlinja i 2018, ser Norgesgruppens fremtid lys ut. For oss, det norske folk, er svinebonden med 23 kr per kg produsert juleribbe over bunnlinja, den største trusselen. Nedlagte fjøs er i ferd med å bli en antibiotikaresistent helserisiko.

Mens myndighetene sitter stille i båten, og åpner for import av juleribbe, spør vi;

Hvem kjøper de tollfrie kvotene? Norgesgruppen?

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title