arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Frustrert frue, og andre feriefruer!!

Trygt inngjerdet, uten tanke for kuvettreglene, nyter fru Helene Alving late, melkefrie dager i blomsterenga. Like idyllisk har det ikke vært for andre ferierende fruer. For flere dyr har ferien på utmarksbeite fått en brutal slutt i møte med det nye rovdyret. Rovdyret, helt uten tanker for regler. Kjøreregler.

  Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker      Eirik Jeistad

Melkebonde Lars fra Øyer, har et helt spesielt forhold til fru Helene Alving. Helene kom til Høvren gård i 2013, og siden har Fru Alving hvert år gitt liv til velnærte, sterke kalver. Nysgjerrig på ny teknologi, valgte Lars frua for å erverve erfaring innen surrogati. Et embryo ble lagt inn på Helene i januar, og det knytter seg ikke lite spenning til nedkomsten i september. 

Med daglig tilsyn av bonden, tilbringer Helene feriens første uker på hemsætra, setra nærmest gården. Setra ligger høyt oppe i lia, omgitt av inngjerdede beiter og skog. Der slapper fru Alving av sammen med fire av de nærmeste kollegaene sine, før flokken igjen forenes på Svartsetra på snaufjellet.

Mangfold

LItt lenger sør, på Smee gård ved Lillehammer, på en liten kolle med god utsikt over gardstunet, ligger en fargerik flokk bedagelig og tygger drøv. Svarte, rødbrune med tigerstriper, rødblakke, flekkete rød-og-hvit eller svart-og-hvit, nesten helt hvit. Med horn og kollete, uten horn. Dølafeet kommer i alle varianter. Nå nyter de morgensola og den lette brisen som holder fluene på avstand. Brått løftes hodene og halser strekkes. Vennlig brumming og smårauting når matmors ører, der hun går over tunet. 

Flokken på Smee ferierer i hjemlige omgivelser. Det er ikke mange meter mellom fjøsdøra og grinda til beitet. Inne på beitene finnes både løvskog og barskog, gammel beitemark, bergnabber, bekker og tjern. Områdene som er gjerdet inn, nærmer seg nå et par hundre mål. 

Kuflokken holdes på innmarka rundt garden av flere grunner. Gardens seter ligger på Kvanndalen, like nord og ned for Norges største hytteby, Sjusjøen. Det føles utrygt å slippe dyra på beite i et område med så mye byggeaktivitet, folk og trafikk. Mange beitedyr i området, fører allerede til konflikter.

Hovedgrunnen er likevel at oksen Trønnes følger flokken. Her føres slekten videre ved hjelp av naturmetoden, og sommer er høysesong for romantikk. Hvor voksne okser kan bevege seg, reguleres av hanndyrloven. Og den er klar; det er ikke tillatt å slippe hanndyr eldre enn seks måneder på beite, der de kan komme til å bedekke andre eieres dyr. 0885 Trønnes, og resten av flokken, ferierer derfor hjemme.

Å holde kyrne hjemme, har sine sider. En natt våknet vi av et svare spetakkel. Ei ku rauta høyt og tydelig frustrert. Det var bare å tråkke i kjeledressen og gummistøvlene, og vakle ut for å sjekke hva som stod på. Utenfor kalvehytta stod mor Brandros og brølte. Inne i hytta lå 1511 Huld og nektet å komme ut - hun lå aldeles utmerket her, takk! Hele kufamilien, unntatt disse to, hadde gått til overnattingsplassen og tatt kvelden. Mor, en erfaren og klok voksen ku, vet svært godt at tryggheten ligger i å være del av flokken. Men datter i trassalderen lot seg ikke overbevise. Det ble ikke mye søvn på oss resten av natta. 

Godkua Ragnhild

For noen uker siden fulgte vi folk og fe fra Hov gård i Øyer, fra Steinsætra, over fjellet til sommerparadiset Åstadalen. Her ventet 32 000 dekar med frihet og saftig beite for Anders sin godku Ragnhild, og resten av simmentalflokken. Flokken nyter virkelig muligheten til å streife fritt. Det er ikke få meter de tilbakelegger daglig, i søken etter de beste vekstene fjellet kan by på. Kanskje søker de også spenning og variasjon?

Deilig å være ku

Mellom Bøsetra i sør og Steinhytta i nord, Øvre Åstavatnet i vest og Lyngen i øst - der er det godt å være ku! Det er i dette området Ragnhild og de andre har valgt å tilbringe ferieukene så langt. De har blitt godt kjent, der de tråler området på kryss og tvers. Terrenget er variert, det finnes både skog og åpne myrer, rikelig med vann å svale seg i og utsikt fra over 1000 meters høyde. 

Rapport til bonden

Radiobjellene, som blandt andre Ragnhild bærer, viser hvor i det store området dyra befinner seg. To ganger i døgnet, tikker nøyaktig oppholdssted inn på mobilen til Anders. Bjellene er til stor hjelp for å finne igjen dyr som er syke, skadd eller døde. Gjeter Anders og Lillian er ofte i fjellet og ser etter dyra sine. Men det daglige tilsynet er det gjetere ansatt av Øyer beite- og gjetelag, som står for. Alle som slipper dyr i gjetinga, betaler inn en beiteavgift per dyr. Gjeterne rapporterer kontinuerlig til beitelaget, som igjen fordeler informasjonen. 

Rovdyrangrep 

Beitelaget kaller inn til arbeid ved behov, som når dyr som har kommet på avveie skal hentes inn, eller syke og skadde dyr trenger transport hjem. Forrige sommer ble beitedyra utsatt for ulveangrep. Da stilte gardbrukerne opp til vakt og manngard, døgnet rundt uka til ende. Denne sommeren er håpet at det kun blir planlagt dugnad; renovering av innhegning. 

Utrykning

Sist uke varslet en gjeter om at en av kalvene fra Hov, hadde en skadd bakfot. Anders rykket ut med bil og dyrehenger. Det viste seg at kalven tilhørte en annen gardbruker. Anders tok med seg den halte kalven ned til bygda der veterinæren ventet. Veterinæren påviste heldigvis verken brudd eller infeksjon. Kukalven hadde trolig tråkka over og forstua beinet. Den er nå i rask bedring, trygt innenfor gjerdene hjemme i bygda. 

Simmentalflokken fra Hov er så langt skadefri. 

Brutalt møte

Livet på fjellet er godt, både for beitedyr, gjetere og gardbrukere. Eller, burde være det. For dessverre har ikke alle vært like heldige som Lillian og Anders denne sommeren. Det har vært flere stygge hendelser med påkjørt sau i Øyerfjellet, der bilførere stikker av uten å melde fra. Et vondt eksempel på dette, er søyelammet som ble påkjørt og slept med bilen i flere kilometer, for deretter å bli forlatt. Verken saueeier, beitelag eller politi ble varslet.

Det nye rovdyret

Å kjøre på et dyr er noe som kan skje, et hendelig uhell. For det påkjørte dyret, og bonden, er det avgjørende at det meldes fra etter slike hendelser. Velger bilfører etter påkjørsel å forlate skadde eller døde dyr uten å melde fra, er dette en kriminell handling. 

Vis hensyn til hverandre! 

Ferie. 

Små øyeblikk av postkortidyll og minnerike opplevelser. Følg kuvettreglene og kjørereglene, så fjernes frustrasjon for både folk og fe.

translation missing: no.cart.general.title