arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Hele verden lo av oss!

Da verden på 70-tallet fikk høre om målet nordmennene staket ut, lo de. Sjansen for å lykkes var mikroskopiske. Uten samvirkemodellen hadde det heller ikke vært mulig.

Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker  Eirik Jeistad

Trude Gaustadsæter girer ned og svinger av E6 ved Furnes Jernstøperi. Hun tar til venstre i rundkjøringen. En kilometer etter Stange sentrum, følger hun skiltet mot Store Ree.

Trude passerer pittoreske gårdshus som kan minne om franske Provence, mens landskapet som bølger seg ned mot Mjøsa på folkemunne kalles nordens Toscana. Innsjøen Mjøsa deler de snart historiske fylkene Hedmark og Oppland.

Det eneste som vitner om det verdensledende miljøet i sin bransje, er den storslagne alléen opp til Store Ree. Gården ble kjøpt av Geno i 1976, og huser den operative delen av virksomheten til samvirkebedriften.

På vei til Geno

Trude parkerer. På vei gjennom smitteslusa parkerer hun også egne sko, før hun i garderoben ikler seg arbeidsantrekket hvit frakk og svarte skinnhansker.

I dag er det bestillingen fra Chile som skal klargjøres. 2400 strå med semin fra tre forskjellige okser organiseres i flytende nitrogen.

Den norske kombikua eksporteres ut av landet med Cargo fra Gardermoen til Chile. Fra over 30 land verden rundt etterspørres den norske kua.

Bestillingen fra Chile klargjøres

En kilometer lenger øst, i fjøsene på Store Ree, starter arbeidsdagen for Ole Peder Byenstuen kl 06:30. Fjøset huser 80 okser av rasen norsk rødt fe, eller Norwegian Red som merkevaren bygges rundt. Ole Peder og arbeidskollega Sigbjørn Karlsen, har til sammen jobbet i Geno i 71 år. 

Etterspørselen etter semin fra oksene i fjøset er ukentlig 20 000 strå og daglig arbeidsoppgave er sæduttak av de etterspurte oksene. Av ett sæduttak fra en okse kan produksjonen bli mellom 200 og 2000 strå med semin. Et strå med semin kan bli en kalv. Denne torsdagen er det bestilling på semin fra oksen 11997 Trannmel. Ny eliteokse, født i 2017 hos oppdretter Lars Tranmæl fra Melhus.

Å få levere okse på Store Ree, er for bonden like gjevt og like vanskelig som for en skuespiller å vinne en Oscar statuett. Nåløyet er med andre ord trangt.

Da avlsmålet fruktbarhet og helse ble satt på 70-tallet, lo hele verden av oss. Franskmennene, som var langt fremme på avl, uttalte at om målet i det hele tatt var oppnåelig, kom det til å ta minst 40 år.

Vi vendte det døve øret til og innførte helsekort for ku. Hver ku fikk sitt eget helsekort. Så startet det møysommelige registreringsarbeidet inn i et felles system; Kukontrollen. Dette var tiår før internett kom på banen. Med papir og blyant, konvolutt og frimerke, startet registreringen i fjøs, på meierier og avlsstasjoner, hos slakterier, og av veterinærer.

Hensikten med avlsmålet fruktbarhet og helse var høy kvalitet på melk og kjøtt, fra en ku med lette fødsler og god jurhelse. Resultatet av arbeidet som er lagt ned gjennom mer enn 40 år, er blant annet at Norge er et av få land i verden uten antibiotikaresistent kjøtt. God helse og lite bruk av medisiner er god velferd for kua, og sparte kostnader for bonden.

Den norske kua er avlet frem for å produsere både melk og kjøtt, og kombikua setter også et mindre klimaavtrykk etter seg med god ressursutnyttelse av fôropptak.

I 2015 ble den norske kombikua norsk rødt fe den mest solgte røde kurase i verden.

Hvordan var det mulig å få så mange mennesker og ulike aktører til å gå i takt mot et mål som lå 40 år frem i tid?

Samvirkemodellen er basert på langsiktig eierskap. Investeringer vurderes både ut fra hva som er lønnsomt i dag og hva som vil være lønnsomt for fremtidige generasjoner.

Geno og Tine er begge samvirkebedrifter, og den norske bonden eier Geno og Tine gjennom medlemsskap. Tine, som er markedsregulator for melk i Norge, har ansvaret for Kukontrollen, mens Geno sitter med ansvaret for å registrere avlsverdier i samme system.

Denne samvirkemodellen innen matproduksjon er unik for Norge. Resultatet er høy kunnskap og stort engasjement hos bonden, og høy kunnskap i samvirkebedriftene knyttet til bonden. Geno er i dag et verdensledende genetikkmiljø med hovedkontor på Hamar.

I tett samarbeid med Tine forvaltes Kukontrollen. Sammen med engasjerte bønder som deltar aktivt i samvirkeavlen, betyr dette for oss som forbrukere at tilgang på trygg mat i verdensklasse, er tuftet på grunnleggende verdier vi kan være stolte av.

Verdens friskeste ku er norsk, og som en ikke ukjent politiker en gang sa; Det er typisk norsk å være god!

Om Takk for Maten!

Bli kjent med den norske bonden.  

Vi gir deg bondens hverdag gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til norsk landbruk.

Facebook | Instagram

translation missing: no.cart.general.title