arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Helt på jordet!

Midtveis i livet meldte et sterkt behov for endring seg. Skulle jeg velge det trygge og faste? Eller gå for det mer uvisse? Jeg valgte det siste. Jeg valgte en utryddingstruet kurase, og ble bonde på heltid.

  Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker      Eirik Jeistad

1512 Bass og halvsøsteren 1511 Huld er helt uvitende om at de tilhører en utryddingstruet rase. Dølafeet var nesten utryddet, da noen glødende ildsjeler på 1980-tallet kom over de siste restene. Sakte, men sikkert, blir den nasjonale storferasen bygget opp igjen.

Fordi bestanden av dølafe er så liten, er det utfordringer med innavl. For å unngå uheldige resultater av dette, kommer moderne teknologi de gamle rasene til unnsetning. Genressurssenteret hos NIBIO (norsk institutt for bioøkonomi) simulerer derfor utfallet av en parring mellom mor og far. Resultatet av matchen angir innavlsgraden.

Etter flere simuleringsforsøk, ble det full klaff med 0885 Trønnes. Da det viste seg at han kunne benyttes på samtlige av våre kyr, kjøpte vi oksen. Med fem kalver som skaper liv og røre i fjøset døgnet rundt, venter vi spent på den siste etternøleren.

På tross av jevn vekst, telte dølafeet i 2018 fremdeles ikke mer enn 258 mordyr. Rasen regnes dermed fortsatt som kritisk truet.

Oppstart 

Fem kilometer sør for Lillehammer, på en hylle i solhellinga ned mot Mjøsa, ligger Smee gaard. Selv om vi nå går inn i vår tredje sommer, er vi fremdeles i startfasen. Målet vårt er å kunne leve av landbruk. Vi, det er mannen min, Kent Inge Hansen, og jeg, Elin Marie Ulsaker. 

Det gjelder å utnytte gårdens ressurser, og en tradisjonell driftsform for småbruk passer her hos oss. Det vi med glimt i øye kaller mangesysleri. Høns, hester, kopplam og kaniner har lenge vært en del av livet vårt. Så ble det bier. Men det var da vi skaffet ku at livet virkelig tok en annen retning. 

For oss var det naturlig å velge den gamle kurasen fra området.

Dølafeet er tilpasset lokale forhold, både når det gjelder geografi, klima og næringstilgang. Det er også et bidrag til å bevare genetisk mangfold. 

Ingen vet hvilke egenskaper som kan bli viktige i framtida, derfor er det å nødvendig å ta vare på variasjon innen både art og rase, for å sikre fremtidig matproduksjon.

Dølafe på Smee Gård

Ammeku

Dølakua er tradisjonelt ei kombinasjonsku. Den gir både melk og kjøtt. Vi holder våre kyr som ammeku. Det betyr at kalven går sammen med mor og får tilgang til all melka hun produserer.

I skråningen ned mot Mjøsa er det godt beite. Dølafeet tar seg lett fram i de bratte bakkene, og kyrnes beiting gir gode leveforhold for planter og insekter. For biene er mangfoldet av planter et eldorado.

Bien og blomsten

De flittige biene er inne i en travel periode. Dronninga legger egg på høygir for å ruste opp bifolket. Arbeiderbiene produserer bivoks og bygger de sekskantede cellene som eggene, senere honningen, skal oppbevares i.

De yngste arbeiderne steller et økende antall larver og holder orden i kuben. De voksne arbeiderne henter inn pollen og nektar, som skal fø på en stadig sterkere koloni. 

Når biene flyr fra blomst til blomst og samler nektar, bærer de samtidig med seg pollen som legges igjen i arret på neste blomst. Slik bidrar biene med hjelp til bestøving, både av hagevekster og for ville planter.

DYNAFARi

Aldri hviler tankene bedre, enn når jeg ferdes gjennom skogen på islandshesten Dynfari. Samspillet med det store dyret, og nærheten til naturen, gir meg nye krefter. I stallen har Dynfari selskap av kompisen Ørn, og fem andre hester som leier stallplass her på Smee.

Tinder 1511 Hulds framtid er klar. Hun skal bli her på Smee og blir mor til neste generasjon dølafe. For 1512 Bass er fremtiden usikker. Som nær slektning kan han ikke bli avlsokse her hos oss. Kanskje finnes det en match for ham på dølafe-Tinder hos NIBIO?

En blanda småskalaproduksjon er både tid og arbeidskrevende. Tida strakk sjelden til med hver vår 80% stilling, utenfor garden. Derfor tar vi nå skrittet fullt ut og blir gardbrukere på heltid.

Høl i hue og helt på jordet, sier mange om det å si opp fast jobb for å satse på landbruk. Mulig det, svarer jeg da. Men vi er i hvert fall på riktig jorde!

translation missing: no.cart.general.title