arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Hva er status på avtalen, Ola Elvestuen?

Tidligere klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen kalte bransjeavtalen verdens mest ambisiøse. Han erklærte deretter krig mot matsvinn.

Tekst: Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker Foto: Eirik Jeistad

Den 23. juni 2017 signerte fem norske ministre og 12 bransjeorganisasjoner en avtale, hvor de forpliktet seg til å redusere matsvinn med 50% innen 2030. Avtalen fikk stor internasjonal oppmerksomhet, både for engasjement og tydelige mål.

Den 26. september 2017 signerte ytterligere 40 bedrifter avtalen gjennom en tilslutningserklæring. Norgesgruppen, COOP, Rema 1000, og BAMA var blant disse 40.

Matsvinnet i Norge, fra matindustri, grossist, dagligvarehandel og husholdning, utgjorde i 2015 til sammen 355 000 tonn som tilsvarer 68,7 kg per innbygger.

Mat som blir kastet før den kommer inn i verdikjeden, er ikke med i statistikken. Dette gjelder blant annet verpehøne, kje og 30% av grønnsakene som produseres i Norge.

Serien “FBI redder høna” som NRK sendte i fire programmer fra januar 2017, skapte et engasjement blant seerne som overrasket NRK. Det mest oppsiktsvekkende for NRK var hvor mange unge mennesker som lot seg engasjere. Programmene satte fokus på den enorme mengden av mat som ble kastet.

En bonde på Stange kastet 55 tonn med løk på jordet. Løken var for liten for løkstrømpa. Samtidig som bonden kastet løken, importerte BAMA løk fra New Zealand. Løk med riktig størrelse. Løk som passet i løkstrømpa.

Hos en bonde på Toten som produserte 120 tonn gulrøtter, ble 20-40% av avlingen kastet, eller gikk til dyrefôr.

Høsten 2019 skapte NRK igjen engasjement, nå med serien “Matsjokket”. I sjokk på sjokk ble vi vitne til at 30% av gulrøttene fremdeles blir kastet, 600 tonn sauekjøtt lå på frys, og det kastes årlig 65 millioner brød.

Hver eneste dag kaster dagligvarebransjen 100 000 brød. En av årsakene er brødgarantien kjedene har innført, for å sikre seg lojale kunder. Ett brød krever 1 kg korn, som igjen krever to kvadratmeter dyrket mark. Daglig går kornproduksjonen fra et gårdsbruk på 200 mål i søpla.

Samtidig som vi fortsetter å kaste like mye grønnsaker og frukt & grønt-importen økter, sto klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen på EAT-konferansen 12. juni i 2017 og varslet krig mot matsvinn. I samme tale roste han dagligvarebransjen sine grep mot matsvinnet gjennom blant annet å selge frukt & grønt i rare farger og former til reduserte priser.

Avtalen, som du kan lese i sin helhet nedenfor, definerer matsvinn som “Når nyttbare deler av mat produsert for mennesker, ender som blant annet dyrefor”. Videre er et av målene “At svinnet ikke forskyves fra ett ledd til et annet”. Avtalen har konkrete mål om prosentvis reduksjon innen 2020, 2025 og 2030.

Den varslede krigen til Vidar Helgesen ble kun med varslet. Landbruket har forpliktet seg til å redusere 5 millioner tonn utslipp innen 2030, og vi spør derfor nåværende klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen;

Kommer vi til å nå målet med 15% redusert matsvinn gjennom hele verdikjeden i løpet av 2020?

Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn

Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn mellom Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, heretter kalt myndighetene

og

Dagligvarehandelens Miljøforum, Dagligvareleverandørenes forening, NHO Mat og Drikke, NHO Reiseliv, NHO Service, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Næringslivets Hovedorganisasjon, Sjømat Norge og Virke, heretter kalt matbransjen,

1. Bakgrunn

  • En tredjedel av all mat som produseres i verden blir aldri spist fordi maten blir ødelagt eller kastet . 1
  • Produksjon, transport og lagring av mat, samt behandling av matavfall, påvirker miljøet vårt. Mindre matsvinn vil bidra til å redusere presset på mil jøet , reduksjon av klimagassutslipp, bedre ivaretakelse av ressursene og til global matsikkerhet.
  • Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftmål 2, herunder delmål 12.3 om at matsvinnet globalt skal halveres innen 2030. Paris-avtalen pålegger alle land å melde inn gradvis mer ambisiøse nasjonale bidrag for å redusere klimautslipp. 3
  • Myndighetene og matbransjen inngikk 7. mai 2015 en intensjonsavtale om å redusere matsvinn som skulle gjelde frem til den ble erstattet av en konkret avtale. Denne bransjeavtalen erstatter intensjonsavtalen av 7. mai 2015.

2. Formål

  • Avtalepartene skal samarbeide om å fremme bedre utnyttelse av ressurser og råstoff gjennom forebygging og reduksjon av matsvinn i hele matkjeden. Avtalen skal derved bidra til å redusere de miljømessige konsekvensene knyttet til matproduksjon og konsum i Norge.
  • Avtalen skal gi økt kunnskap om omfang og årsaker til matsvinn, bidra til erfaringsutveksling mellom aktørene og samarbeid på tvers i matkjeden.
  • Avtalen skal bidra til bedre kunnskap og holdninger blant forbrukerne og i matbransjen for åta vare på maten og forebygge/redusere matsvinn. Avtalen innebærer blant annet at partene skal tilrettelegge for forbrukeradferd som bidrar til redusert matsvinn i husholdningene.

3. Definisjon av matsvinn

Følgende definisjon av matsvinn ligger til grunn for avtalen og måling av resultatene:

"Matsvinn omfatter alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet."

Som følge av denne definisjonen regnes som matsvinn når nyttbare deler av mat produsert for mennesker ender som blant annet dyrefor.

Partene skal bidra til en best mulig ressursutnyttelse i hele verdikjeden. Selv om eventuelt svinn før slakte-I høstetidspunktet ikke regnes som matsvinn, skal bransjen likevel søke å innhente data for primærleddet og utføre tiltak som kan redusere svinn.

4. Reduksjonsmål

Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål 12.3 fastsettes et overordnet mål om en reduksjon av matsvinn i Norge med 50 % innen 2030. Dette beregnes for hele matkjeden målt i kg per person.

Reduksjonsmålet på 50% innen 2030 konkretiseres ned i to overordnede delmål om:

  • 15% reduksjon innen 2020
  • 30% reduksjon innen 2025

Målene gjelder for partene i avtalen samlet. For å oppnå reduksjonsmålene må matsvinnet reduseres i hele matkjeden frem til og med forbrukerleddet. Det er et mål at svinnet ikke forskyves fra et ledd til et annet.

Reduksjon av matsvinn vil bli målt fra og med 2015 4 Reduksjon av matsvinn som er oppnådd før dette, vil belyses gjennom sammenstillingen av trendene i 2020, 2025 og 2030.

5. Avtalepartenes leveranser

Avtalepartene i matbransjen

  • skal kartlegge omfang og sammensetning av matsvinn innenfor den del av matsektoren de representerer og rapportere på dette hvert år. For delene av matkjeden der det ikke foreligger noe konkret statistikk, skal dette kartlegges så snart som mulig for å kunne måle utviklingen av svinnet for hele verdikjeden.
  • skal koordinere arbeid med kartlegging og rapportering innenfor den del av matsektoren de representerer.
  • skal avgi en hovedrapportering for årene 2020, 2025 og Rapporteringen skal også synliggjøre årsaker og besparelser ved å redusere matsvinn på et overordnet bransjenivå.
  • skal i hovedrapporteringene angi hva de har iverksatt av tiltak.
  • skal søke samarbeid i verdikjeden og også utføre egne tiltak som bidrar til å nå målene i kjeden.
  • skal iverksette tiltak som kan bidra til at forbrukerne kaster mindre mat i samsvar med bransjeavtalens formål.
  • skal, i samarbeid med myndighetene, utvikle et enkelt system som stimulerer til og synliggjør best mulig ressursutnyttelse av mat som har blitt matsvinn 5.
  • skal bidra til donasjon av overskuddsmat til veldedige organisasjoner /matsentraler.
  • skal oppfordre aktører innenfor den del av matsektoren de representerer til å delta i arbeidet med å rapportere og redusere matsvinn. Det er opp til hver avtalepart hvordan de velger å organisere dette.
  • skal utarbeide en plan for hver sektor med tiltak for å nå målet i Planene skal være dynamiske.

Myndighetene

  • skal utvikle et system for å ta imot rapportering fra bransjen.
  • skal sammenstille nasjonal statistikk, rapportering til EU og kartlegge matsvinnet i forbrukerleddet.
  • skal sammenstille hovedrapporteringene som belyser utviklingen i matsvinnet i Norge for 2020, 2025 og Disse rapportene skal være offentlig tilgjengelige og synliggjøre besparelser på et overordnet bransjenivå ved å redusere matsvinn.
  • skal bidra til å påvirke forbrukerne til å kaste mindre mat i samsvar med bransjeavtalens formål.
  • skal bidra til å tilrettelegge for donasjon av mat i samarbeid med matbransjen.
  • skal oppfordre virksomheter i offentlig sektor til å delta i arbeidet med å rapportere og redusere matsvinn.
  • skal utarbeide planer med tiltak for å nå målet i avtalen. Planene skal være dynamiske.
  • skal arrangere årlige koordineringsmøter mellom partene.

6. Organisering

Det er etablert en koordineringsgruppe med avtalepartene. 6 Det skal avholdes minst ett møte i året hvor blant annet fremdrift i arbeidet og iverksettelse av tiltak presenteres og diskuteres.

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for å koordinere arbeidet og innkalle til møter.

7. Tilslutning for bedrifter

Bedrifter kan aktivt slutte seg til målene i avtalen gjennom en tilslutningserklæring. Dette koordineres av bransjeorganisasjonene.

8. Økonomi og forholdet til konkurranseregelverket

Hver av avtalepartene må selv dekke kostnadene ved sin innsats under avtalen.

Avtalepartene skal koordinere rapportering fra den delen av matbransjen de representerer.

Avtalepartene skal til enhver tid opptre i samsvar med konkurranselovgivningen, herunder ha et bevisst forhold til regelverket i kontakten seg imellom. Rapportering og annen deling av informasjon under avtalen skal skje innenfor konkurransereglenes rammer.

9. Varighet

Bransjeavtalen gjelder fra signering i juni 2017. Avtalen evalueres i koordineringsgruppen etter hovedrapporteringene for årene 2020, 2025 og 2030.

Bransjeavtalen er åpen for at andre relevante bransjeorganisasjoner kan slutte seg til avtalen på et senere tidspunkt. Nye avtaleparter godkjennes av avtalepartene.

Enhver avtalepart kan fritt tre ut av avtalen med en måneds skriftlig varsel til Klima­ og miljødepartementet som varsler de øvrige avtalepartene.

Avtalen kan reforhandles eller avsluttes ved vesentlige endringer i forutsetningene for inngåelse av avtalen.


1 FAO (2011) http://www.fao.org/docrep/014/mb060e/mb060e00.pdf
FNs organisasjon for ernæring og landbruk - "agriculture" omfatter jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk.
2 http:/ /www.fn.no/Tema/ FNs-baerekraftsmaal/Dette-er-FNs-baerekraftsmaal
3 Paris-avtalens artikkel 4.2 og 4.3 [http://unfccc.int/paris agreement/items/9485.php]
4 Matsvinnet i Norge (matindustri, grossist, dagligvarehandel og husholdning) utgjorde i 2015 355 000 tonn, eller 68,7 kg per innbygger (2015). (Når det gjelder matsvinn i norske husholdninger, er dette på 42, 1 kg mat per person per år. Matsvinnet fra husholdningene utgjør 13 % av forbruket ("hver åttende handlepose kastes")). Tallene er fra ForMat-prosjektets sluttrapport (2016) og dekker kun fire ledd i verdikjeden (matindustri, grossist, dagligvarehandel og husholdningene), og dekker ikke primærleddet, hotell- og serveringsbransjen, offentlige institusjoner og kontorvirksomheter. I tillegg er deler av matindustrien ikke kartlagt (gjelder fiskeriforedlingen, mølle- og melprodusentene og bryggeri- og mineralvannprodusenter), og matsvinn som kastes via avløp er heller ikke kartlagt (gjelder hovedsakelig husholdningene og matindustrien).
5 Form og innretning vil utredes i starten av avtaleperioden.
6 Virke har en plass i koordineringsgruppen

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title