arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Hva skal vi spise, Une Aina Bastholm?

Noe av det Norge kan produsere mer av, mener Bastholm fra MDG at det norske folk skal spise mindre av.

Tekst: Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker Foto: Eirik Jeistad

Spis mindre kjøtt er blitt et av de viktigste klimamålene for Miljøpartiet De Grønne, som har som mål å bli det ledende partiet i Norge på bærekraftig landbruk.

Med en oppslutning på 6,8% av stemmene ved forrige valg, blir nasjonal talsperson i partiet Une Aina Bastholm omtalt som en leder med stor politisk teft. Hun appellerer til kvinner og unge mennesker som partiet ser på som viktige velgergrupper. Une Aina Bastholm har en bachelorgrad i statsvitenskap og en mastergrad i internasjonal politikk.

Hos Helsedirektoratet ligger rapporten som identifiserer et akutt behov for tiltak. Alarmerende mange i Norge har jodmangel.

Spesielt unge kvinner i fertil alder. Gravide og ammende er i risikogruppen. Jod er helt sentralt for normal utvikling av nervesystemet og hjernen hos fosteret og små barn, og for energiomsetningen gjennom livet.

På Haukeland universitetssykehus ble det i 2018 publisert studier av 114 gravide og deres barn. To tredjedeler av de gravide, hadde lavere B12-nivå enn det som anbefales. Barn av mødre med for lite B12, hadde dårlig motorisk utvikling og dårligere resultat på kognitive evner. Kognitive funksjoner har betydning for blant annet å tilegne seg kunnskap, som å lese og skrive.

Studien viste også at kunnskapen hos gravide om hva kroppen daglig har behov for av næringsstoffer, er svært liten.

Viktige kilder til jod er melk, melkeprodukter og hvit fisk. Viktige kilder til B12 er storfe, fisk, skalldyr, egg, melk og ost. Melk, kjøtt, ost, egg, fisk og skalldyr er mat vi har naturgitte forutsetninger for å produsere i Norge. Mat som skaper arbeidsplasser i distriktene, der fôret til dyra gror.

Dyr som opprettholder et åpent kulturlandskap ved beiting, og som for hver fórenhet de spiser, binder mer karbon enn om beitet hadde stått urørt.

Beitende dyr legger til rette for et økosystem med biologisk mangfold med blant annet bier, som bidrar til å pollinere 30% av den plantebaserte maten vår.

Norge er ett av tre land i verden, der du trygt kan spise rått egg. Antibiotikaresistente bakterier i kjøtt er fraværende. Den norske bonden bruker ikke antibiotika i fôret, og om dyr blir syke benyttes smalspektret penicillin. Den norske kua produserer både melk og kjøtt, og kunnskapen bak verdens friskeste ku selges ukentlig verden over fra verdens ledende genetikkmiljø.

Norge har kapasitet til å produsere mer av både korn, grønnsaker, frukt og bær tilpasset det nordiske klima.

Men vi importerer stadig mer mat. Mat vi kan produsere selv. Osteimporten øker. Import av frukt og grønt øker. Selv næringsministeren åpnet for import av 2000 tonn storfekjøtt fra Sør-Amerika, da handelsavtalen med Mercosur-landene ble signert i august 2019.

På norsk sokkel går det med ett tonn kjøtt i døgnet. Tollfritt importeres kylling fra Thailand, svin fra Spania, storfe fra Sør-Amerika, og lam fra Australia.

Vi transporterer ikke bare mat jorden rundt, vi kaster også mye av maten vi produserer. Dagligvarebransjen kaster 100 000 brød om dagen. Dette tilsvarer kornproduksjon fra ett gårdsbruk på 200 dekar hver eneste dag.

Vi kaster 30% av all grønnsaksproduksjon, fordi grønnsakene ikke passer inn i forpakningen til BAMA.

Naturgitte forutsetninger ligger til grunn for hva Norge kan produsere av mat. Endringer vi må gjøre for å tilpasse oss klimaet, må det ligge kunnskap bak.

Spis mindre kjøtt blir et halmstrå politikere klamrer seg til, mens det fødes barn som kan få varig mèn, fordi livsviktige næringsstoffer ikke blir tilført gravide mødre under svangerskapet. Dette i et av verdens rikeste land.

Vi må tørre å løfte debatten om hvem som skal ha lov til å fortelle oss hva vi skal spise.

Kunnskap om hva verdens fineste maskineri daglig har behov for av næringsstoffer, får du ikke av en bachelorgrad i statsvitenskap og en mastergrad i internasjonal politikk.

Godt Nytt År!

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title