arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Hva spiser maten din?

Du spiser for å få krefter til å prestere. Det gjør dyra også. De spiser kraftfôr for å yte.

Tekst: Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker Foto: Eirik Jeistad

Hos Strand Unikorn på Moelv produseres kraftfôr. Opptil 15 tonn med kraftfôr i timen kan fabrikken produsere på hver av de tre produksjonslinjene. Fôret er spesialtilpasset de ulike dyra ut fra resepter.

Reseptene lages etter kravspesifikasjoner i samarbeid mellom interne og eksterne fagfolk, og med utgangspunkt i 60 ulike råvarer settes reseptene sammen. Ett fôr kan inneholde inntil 20 av disse. En optimerer hos Strand Unikorn har ansvar for å tilpasse blandingsforholdet av spesifiserte råvarer ut fra en rekke hensyn.

Skal fôret blandes til drøvtyggere som ku, sau, og geit med fire mager, eller er det fôr til kylling og svin med en magesekk? Hvilke råvarer inneholder de nødvendige næringsstoffene som karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer og mineraler? Hva er tilgjengelig av råvarer på markedet, og til hvilken pris?

Kravet til lønnsomhet, både for bonden og Strand Unikorn er hensyn en optimerer må ta.

Jevnlig vedlikeholdsarbeid utføres for å produsere kraftôr døgnkontinuerlig på tre produksjonslinjer i fabrikken.

Akkurat som oss, må dyr få tilført næringsstoffer gjennom det de spiser for å yte.

Hva spiser kua for å kunne melke 35 liter per dag? Den daglige menyen til kua er grovfôr, kraftfôr og vann. Grovfôr er konservert gress, og en melkeku spiser gjerne 40 kg grovfôr hver dag. I tillegg spiser kua rundt 8-9 kg kraftfôr daglig, og drikker mellom 100-200 liter vann, avhengig av hvilken fase kua er i.

Kraftfôr inneholder mye karbohydrater som kommer fra kornsorter som bygg, havre, rug og hvete. Det kalles fôrkorn, og brukes ikke til menneskemat. Skallet på kornet som fjernes før kornet blir malt til mel, kalles kli, og kan brukes som råvare i kraftfôret.

Proteiner fungerer også som byggeklosser hos kua, og det er mye protein både i graset og i fôrkornet. Når dette ikke er tilstrekkelig, blir proteinkilder som rapsprodukter, maisgluten og soya tilført. Kraftfôret inneholder også vitaminer og mineraler som salt, fosfôr, magnesium, jod og selen.

Avansert teknologi styrer mølla og produksjonen.

Mange tror at det meste av innholdet i kraftfôret som bøndene gir til dyra sine er importerte råvarer, med soya fra Brasil som hovedkomponent.

Landbruksdirektoratets rapport over det totale forbruket av norske og importerte råvarer i kraftfôrproduksjonen, viser et litt annet bilde. Forbruket av norskproduserte kornsorter som bygg, havre, rug og fôrhvete, utgjorde 1 047 349 tonn i 2018. Forbruket av importert soya var på 205 780 tonn.

På Nes på Hedmarken dyrker de erter og åkerbønner, som begge er gode proteinkilder. Det norske klimaet gjør det vanskelig å produsere nok protein for å dekke alle husdyra sitt behov, og det forskes mye på alternative råvarer som kan erstatte importen av protein.

Strand Unikorn har produksjon av et fôr til drøvtyggere som inneholder alkalisk korn. Dette lages ved hjelp av en teknologi som gjør at importerte råvarer i kraftfôr kan reduseres betydelig.

En av tre produksjonslinjer som produserer 15 tonn kraftfôr i timen.

Hjørnesteinsbedriften Denofa i Fredrikstad importerer soya fra Brasil. På fabrikken foredles soyabønner til soyaolje, soyamel og lecithin. Soyamelet benyttes i kraftfôr til husdyr, og for å fore opp oppdrettslaks. Lecithin brukes av næringsmiddelindustrien til blant annet sjokoladeproduksjon.

Denofa benytter kun ikke-genmodifiserte soyabønner, og i oktober 2015 forpliktet Denofa og norsk landbruk seg til at alt innkjøp av soya skal være bærekraftig og ikke føre til avskoging.

Fra kontrollrommet har en mann på vakt full kontroll, og kan i teorien styre hele produksjonen.

På mølla og i fabrikken hos Strand Unikorn, går produksjonen døgnkontinuerlig fra søndag kl 22 til fredag samme tid. Det produseres 100 000 tonn kraftfôr i året. Det meste på bestilling. Fôret optimeres, og blir spesialtilpasset melkekyr, kjøttfe, sau, geit, verpehøns, slaktekylling, broilermødre, purker, smågris og slaktegris.

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title