arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Hytte på fjellet eller i skogen?

Samtidig som tregrensa kryper oppover snaufjellet, og Norge gror igjen i kystnære strøk, har beitende dyr i utmark blitt et sjeldnere syn. Har du hytte i åpent landskap? Rammet inn av snødekte fjellvidder, eller i ramsalte omgivelser med glimt av sjøsprøyt? Da kan det hende du etterhvert må skilte med hytte i tjukkeste skauen.

  Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker      Eirik Jeistad

Årets lengste dag glir over i den neste. Uten at natta egentlig var der. En gjøk tar jobben som vekkerklokke, og galer som en gal. I det vakre og småkuperte fjellandskapet mellom Mellsjøen og Reinsvatnet, hviler Mor Aase og de tre lammene hennes. Hvileplassen der Mor Aases mor hvilte, der hun igjen hvilte med sin mor, og der Solveig neste sommer skal hvile med sine lam. 

Det åpne landskapet, gir Mor Aase god oversikt. Rovdyr, og andre mulige trusler, kan oppdages i tide.

Innenfor Nordseter, mellom spredte hytter uten strøm og innlagt vann, har småbruket Vårnes beiterett. En rettighet til å slippe dyra sine på beite i et fellesområde, sammen med andre gårdbrukere. Her har Mor Aase tilbragt alle sine somre. Først som lam, da hun fulgte sin mor, og de tre siste årene med sine egne, etterhvert tolv, lam. I år er det Solveig, Peer og den Grønnkledte sin tur.

Væravhengig 

Mor Aase og lammene har faste rutiner for når de beiter, vandrer, hviler og tygger drøv. Med tilpasninger etter vær og vind. Kommer det et tordenskrall, avbryter hun beitinga og søker ly for seg og sine. Er det varmt, og mange plagsomme insekter, finner Mor Aase et svalere sted der de kan hvile seg gjennom dagen. Da er det nattmat som gjelder. Nær halvparten av tiden bruker sauene på å spise. 

Sauene tar både luktesansen, smakssansen og synet til hjelp når de velger ut hvilke planter de vil spise. Den smale nesen og den kløyvde overleppa, gjør at de kan være skikkelig kresne når de plukker dagens meny. Sauen har bare tenner i underkjeven, så plantene blir delvis revet av, delvis skåret mot tennene.

Mor Aase velger helst urteplanter og smalbladet gress. Bredbladet gress og halvgress er andrevalget. Lammene får lære at friske skudd og unge planter smaker best. Lyng, lauv, småkvist og bark er også mat. Særlig for Solveig er dette viktig erfaring, når hun neste år skal fø sine egne lam velberget gjennom sommeren.

Tygge drøv

Mor Aase bruker mange av døgnets timer på å tygge drøv. Hun finner en av de velkjente plassene, samler lammene rundt seg, og legger seg godt til rette. Tygger, tygger. Og tygger.

Vi mennesker kan ikke spise gress. Drøvtyggere som sauen, kua og geita kan. De kan, fordi de har fire mager. Når drøvtyggerne spiser planter, svelges de så godt som hele. De godgjør seg med spytt og spesielle bakterier i den første magen, vomma. 

Så legger dyret seg ned og gulper opp maten. Den tygges og males grundig mot den harde muskelputen i overkjeven. Sauen tygger drøv. Så svelges maten videre, først til bladmagen, deretter nettmagen. Her fortsetter fordøyelsesprosessen ved hjelp av bakterier og mikroorganismer.

Til slutt ender maten opp i løypemagen. Der bryter enzymer den ned i enda mindre bestanddeler, slik at næringa kan tas opp gjennom tarmveggen.

Vårt lille land

Hvor mye spiser egentlig Mor Aase og lammene hver dag? 

For dyr regnes fôrbehovet i fôrenheter. En fôrenhet er ca 1650 kcal. En voksen søye trenger en fôrenhet per dag, som i konservert gress er ca 3 kg. På utmarksbeite med friskt gress, kan mengden dobles på grunn av vanninnholdet. Lammene trenger litt mer, 1,05 fôrenheter i døgnet. Deler av deres kaloribehov dekkes med morsmelk, men hoveddelen fylles av gress. 

Vårt lille land, som kun har tre prosent jordbruksareal, kan fråtse i fôrenheter i utmark. 800 millioner fornybare enheter, kan vårt langstrakte land tilby årlig. En gratis, fornybar ressurs, som vi kun bruker snaut halvparten av hvert år.

Use it or lose it

Hvorfor fråtser vi ikke i denne gratis, fornybare ressursen som utmarksbeite er? Hvorfor har beitebruken de siste tiårene gått ned? Og hva kan konsekvensene av gjengroing bli? 

For hytteeieren kan det være redusert bruksglede og lavere markedsverdi. For de truede artene på den norske rødlista, hvor hele 29% av artene har sitt livsmiljø i beiteavhengige naturtyper, kan konsekvensen bli utrydding. 

For bonden, er utmarksbeite blitt både mer krevende og risikofylt. 

Mor Aase er utstyrt med radiobjelle. En batteridrevet GPS-sender, som to ganger i døgnet oppdaterer Kristen og Camilla på hvor hun befinner seg. Dyr på utmarksbeite, kan være risikosport for bonden. Sykdom, skade, trafikkuhell og rovdyrangrep kan koste sauebonden dyr som det ligger nitid avlsarbeid bak. 

Friske, livskraftige søyer, fruktbare og gode mødre, kan ta bonden flere år å erstatte. Radiobjellene hindrer ikke angrep eller uhell, men skjer det noe med Mor Aase, kan bøndene på Vårnes ihvertfall få reddet lammene hennes. 

Fremtidens natur

Det er liten tvil om at mor Aase & Co nyter det frie livet på fjellet gjennom sommeren. Der de streifer fritt på fjellbeite, ivaretar de både fortidens kultur og fremtidens natur. 

Mor Aase, lammene hennes, og de andre sauene fra småbruket Vårnes holder fortsatt utmarksbeitet i hevd. Hytteeierne på Reina kan nyte livet tilbakelent i solveggen og vite at de fremdeles kan skilte med utsikt.

translation missing: no.cart.general.title