arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Kjedene sov ikke i
matte-timen

Mens potetbonden får fem kroner kiloet for matpotetene, ganger dagligvarekjedene prisen med minst tre ut til oss forbrukere. De som gjør Norge billigere, er gode med gangetabellen!

Regnestykket blir nok verre for brød. Hva tror du går med av råvarer for å bake et brød som koster deg 40 kroner i butikken? Ett kilo korn! Målprisen til bonden er 3,67 kroner per kilo for mathvete.

Åh, du gode ti-øringen min

Jordbrukspolitikken styres fortsatt etter en modell fra 1973 da 10-øringer fremdeles var godkjent betalingsmiddel. Ser vi på hvilke målpriser som ble fastsatt ved jordbruksoppgjøret tidligere i år, får mjølkebonden betalt det samme for mjølka si i år som i fjor. Grisebonden får 1,46 kroner mer per kilo for svinekjøttet, mens potetbonden blir avspist med 13 øre påslag for ett kilo. Korndyrkerne kan «gni seg i hendene» over en økning på 17 øre for ett kilo matkorn.

Den usikre situasjonen i våres rundt Covid-19 medførte et forenklet jordbruksoppgjør. Bonden stilte opp for det norske folk da grensene stengte og produserte det remmer og tøy kunne holde. Selv satt mange av husdyrbøndene igjen med økte fôrkostnader på grunn av prisøkninger og valutasvingninger.

Dårlig butikk å være bonde

I 30 år har dagligvarebransjen prislobotomert oss forbrukere med «Vi gjør Norge billigere». Med motorsag kuttes prisene slik at vi tror at vi kan kjøpe vårt daglige brød kjapt, trygt og billig. Konsekvensen av at kjedene «aldri gir seg på pris» er at 51 000 bønder har lagt ned gårdsbruket sitt i samme periode. Fortsatt slutter to bønder å produsere mat hver eneste dag. Driftsgranskningen fra Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) viste i fjor en inntektsnedgang for bonden på kroner 35 800 til kroner 287 500 per årsverk i snitt for 2018. Året før var nedgangen på kroner 9 500.

Mat-baronene blir rikere og rikere

To norske familier eier i dag til sammen 70 prosent av dagligvaremarkedet. De samme to familiene eier også 70 prosent av frukt og grøntmarkedet. Ekstremt mye makt er samlet på få hender. Det betyr at 5,7 millioner nordmenn legger matsikkerheten sin i hendene på familien Johansson og familien Reitan. Det er en trussel for framtiden. Vi står ved et viktig veiskille som innebærer en radikal omlegging av rammebetingelser for å produsere mat, samtidig som maktkonsentrasjonene i matvaremarkedet må splittes opp. Det kan virke som om myndighetene har sovet i timen og sett gjennom fingrene med at noen få beriker seg grovt på varer som holder oss i live.

Myndighetene må tørre å trå på bremsen

Fortsetter vi å ta bøndene for gitt og forventer at de skal stille på dugnad for at folk i et av verdens rikeste land skal få mat på bordet, kan det fort bli smalhans. Vil vi fortsatt ha mulighet til å drikke mjølk og spise kjøtt uten resistente bakterier, salmonellafri kylling, rått egg og poteter som ikke er gasset med antigromiddel, må myndighetene tørre å skjære igjennom maktstrukturene i dagligvaremarkedet og begrense handlingsrommet til dagligvarekjedene.

Skal det bli attraktivt å være bonde kan ikke dagligvarebransjen fortsatt rase rundt i Tesla, mens bonden blir henvist til Lada!

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title