arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Kødder vi med akademisk kompetanse?

Antibiotikaresistente bakterier truer alle, i alle aldre, og i alle land. Dag Berild har lenge varslet om den tikkende bomben.

Tekst: Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker

Foto: NRK

I dag dør det like mange av resistente bakterier i Europa, som det dør i trafikkulykker. Forskjellen er at resistente bakterier smitter. Bakteriene smitter fra menneske til menneske, og mellom dyr og mennesker. Bakteriene stoppes heller ikke i tollen, og feriereisende og helseturisme bidrar i økende grad til import av resistente bakterier til Norge.

Det vidunderlige legemidlet penicillin har reddet millioner av liv. Stoffet som utskilles fra en muggsopp, ble ved en tilfeldighet oppdaget av Alexander Fleming i 1928. Den livsfarlige sykdommen lungebetennelse, som den gangen hadde en dødsrate opp mot 70%, er det i dag oftest sterkt svekkede mennesker som dør av.

Foto: NRK

Allerede da Fleming mottok Nobelprisen i 1945, advarte han mot et overforbruk. Konsekvensen ville bli resistente bakterier, og i 1967 ble de første penicillinresistente pneumokokkbakterier oppdaget. Disse bakteriene kan forårsake lungebetennelse, blodforgiftning og hjernehinnebetennelse som blir vanskeligere å behandle hvis bakteriene er resistente.

Dag Berild er regnet som en av landets fremste eksperter på antibiotikaresistens. Han har forsket på bruk av antibiotika og resistente bakterier i mer enn 30 år, og samtidig arbeidet klinisk med infeksjonspasienter.

Han kjemper for at vi skal tenke globalt og handle lokalt, og det som haster er å redusere forbruket av antibiotika. Vi kan da reversere eller utsette resistensutviklingen, i påvente av at det eventuelt kommer nye antibiotika.

- Kjønnsykdommen gonorè er en tikkende bombe, forteller Berild.

Bakteriene som forårsaker sykdommen er blitt resistente, og kan vanskelig behandles med antibiotika. Vi vet jo at sex har kommet for å bli, og det er antagelig over 100 millioner tilfeller av gonorè globalt hvert år, fastslår professoren.

- Om vi ikke kan behandle akutt gonorè, kan infeksjonen bli kronisk. Noe som øker sannsynligheten for smitte av virussykdommer som HIV og Hepatitt B, som igjen kan forårsake kreft. Vanlige infeksjoner kan igjen bli dødelige, og kreftbehandling og avansert kirurgi blir vanskeligere å gjennomføre uten virksomme antibiotika, påpeker Dag Berild.

Foto: NRK

Det er 30 år siden siste nye antibiotikum kom på markedet. I mellomtiden har forekomsten av resistente bakterier eksplodert. Alle legemiddelfirmaer har redusert eller avviklet forskning og utvikling av nye antibiotika.

Det er kostbart for industrien å forske frem nye preparater, og ingen vil satse på medikamenter som skal brukes minst mulig. Når avkastning på investert kapital til aksjonærer kommer i første rekke, blir det lykkepiller og kolesterolsenkende tabletter som prioriteres.

De siste årene har det vært mangel på flere essensielle antibiotika som produseres i Asia, og det har i tillegg forekommet falske preparater.

- Norske myndigheter bør snarest, og i samarbeid med de andre nordiske landene, “insource” produksjonen av antibiotika til Norden, sier Berild.

Foto: NRK

10 millioner mennesker er beregnet å kunne dø årlig på grunn av resistente bakterier i 2050. Foruten de menneskelige tragediene, har verdensbanken regnet på de økonomiske konsekvensene av resistens. Det snakkes om årlige kostnader fra 2030 på mellom 1000 og 3400 milliarder dollar.

Antibiotikaresistens vil føre til en kontinuerlig finanskrise som den vi opplevde i 2008, anslår Verdensbanken. Men investerer vi i å motvirke resistens nå, vil det gi en avkastning på mellom 31 og 88%. Det haster. Jo lenger vi utsetter investeringen, desto dyrere blir det.

- All antibiotikabruk fører til resistens, og det meste av dagens bruk er overflødig eller feil, understreker Berild.

Spesielt bruken av antibiotika som “vekstfremmere” i dyrehold. Antibiotika er også virkningsløs mot forkjølelse eller influensa forårsaket av virus, og mange bakterielle infeksjoner går over av seg selv. Unødvendig bruk av antibiotika kan være direkte skadelig, informerer Berild. Fordi bakteriene vi trenger for å beskytte oss også blir drept.

Foto: NRK

Professoren har gjennom en årrekke jobbet med å redusere forbruket. Dag Berild har lagt hodet på blokka. Stikk i strid med Alexander Flemmings anbefaling om alltid å fullføre antibiotikakuren, hevder han at etter to symptomfrie dager kan du avslutte de fleste antibiotikakurer.

Alle de nye randomiserte studiene som er gjort de siste årene, har vist at kort behandling er like bra som lang behandling forutsatt at pasienten responderer raskt på behandlingen.

Dag Berild har varslet om katastrofen multiresistente bakterier i riksdekkende media i mange år

NRK 2007
Årsaken til det hele er overforbruk av antibiotika

NRK 2008
Vi vet at det skyldes for mye antibiotikabruk

NRK 2010
Hvis vi ikke kan behandle infeksjoner

NRK 2014
Er vi ille ute om 10 - 15 - 20 år

NRK 2015
Da blir vi bomba tilbake til før krigen hvor folk døde av vanlige infeksjoner. Det må tas et krafttak for å bremse den utviklingen vi er inne i nå

NRK 2019
Blir du syk i Hellas, så kom deg hjem

- Katastrofale følger kan unngås om myndigheter, legemiddelindustri, leger, landbruk og innbyggere gjør en felles innsats. Vi må få ned forbruket, og utvikle nye antibiotika.

- Det er svært viktig for folkehelsa at landbruket fortsetter med minst mulig bruk av antibiotika i matproduksjon. Dyr kan utvikle resistente bakterier som smitter mennesker gjennom mat. Norske bønder og veterinærer er i verdensklasse ved at det brukes svært lite antibiotika i landbruket, hevder Berild.

Husdyrnæringene i Norge startet et felles prosjekt i 1996; “Friskere dyr og mindre bruk av antibiotika”.

Etter bare fem år var antibiotikabruken redusert med 40%.

Norske bønder benytter ikke “vekstfremmende” antibiotika i fôret, og om dyr blir syke benyttes smalspektret penicillin. Norske veterinærer får heller ikke provisjon av medisinsalg. De får betalt for konsultasjon.

- Regjeringen har satt som mål å redusere antibiotikabruken med 30% innen 2020, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie i 2016. Kun fem millioner kroner hadde regjeringen øremerket til dette arbeidet.

- Dette er åpenbart ikke nok midler til å få implementert planene. Du feiter ikke opp grisen ved å veie den, avslutter Dag Berild.

Slik beskytter du deg mot resistente bakterier

  • Bruk ikke antibiotika mot virus, og husk at de fleste bakterielle infeksjoner går over
  • Hvis fastlegen vil gi deg antibiotika, spør om han følger de nasjonale retningslinjene
  • Vask hender, og bruk kondom
  • Spis norsk kjøtt. Drikk norsk melk, og spis norske melkeprodukter
  • Spør hvor maten din kommer fra

Vil du vite hvordan det er å bli smittet av resistente bakterier? Se Brennpunkt-programmet; Bakterietrusselen på NRKTV.

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title