arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Kvegfolk

Det var først da bonden begynte å jodle, at det ble lyd i bjellene fra Alpene. Da godkua Ragnhild taktfast begynte å tråkke i vei innover Øyerfjellet med hele simmentalflokken i hælene, var det bare bondens Lederhosen som manglet.

  Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker      Eirik Jeistad

Stemningen er spent i tunet på Steinsætra i Øyerfjellet. Kyrne, med opphav i Simme-dalen i Sveits, stamper og rauter utålmodig ved grinda. Tre hester, med hver sin cowboy på ryggen, tripper nervøst. Bonden løper. Ei av de flotte kubjellene fra Alpene har mista lyden. Kolven er borte. Han erstatter den flotte alpebjella, med den helt spesielle klangen, med en mer ordinær kubjelle fra Felleskjøpet. 

Midtsommereventyrets andre etappe nærmer seg avmarsj. Den første gikk for en drøy uke siden, fra gården Hov i Midtbygda. Tre hundre høydemeter i jevn stigning, tilbakela folk og fe opp til Steinsætra i Øyerfjellet. Innenfor gjerdene rundt seterløkka har kyrne ladet batteriene på friskt fjellbeite, før den omlag fire timer lange etappen inn til Bøsetra i Åstadalen.

Åstadalen er en fjelldal mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. I dalbunnen blinker elva Åsta, som har gitt navn til dalen. Fra Øvre Åstavann i Øyer kommune, renner elva gjennom Ringsaker, før den munner ut i Glomma litt sør for Rena i Åmot kommune. 

Bonden Anders Bergum tar bestemt ledelsen. Han har sikret både unger og eiendeler før han åpner grinda, og lekkert lokker på kyrne sine. Men det er plutselig lite fremdrift å spore. Kun noen få kviger beveger seg sakte fremover. Det er først når bonden begynner å jodle noen strofer at det blir fart i flokken. Kyrne, som tilsammen veier flere tonn, presser seg gjennom grinda med bonden lett joggende i front. Passasjen som er forberedt i forkant, for å få flokken på rett vei, holder heldigvis stand.

Kvegeventyret

Bonden Anders, fru Lillian, tre unger, en hest og to ponnier, vet alle hva dette handler om. Kvegfolket har gjort det før. Noen av kyrne har også tråkket de mange tusen skrittene i fjor, og året før det. For fotografen med slagstøvler på, en tidligere budeie som har begynt å blogge, og en blogger som aldri har sittet på en hest før, ligger 17 kilometers kvegeventyr foran oss, der vi heseblesende haster etter.

Den lange turen går langs en gruslagt fjellvei, der også andre ferdes. Kyrne passerer møtende biler i ro og mak. De lar seg ikke affisere av sjåfører og passasjerer, som filmer og tar bilder som om dyra var et eksotisk innslag midt i fjellheimen.

Veiviseren

Når kubølingen på 28 stykker, er kommet godt i siget, overlater Anders plassen i tet til Gudbrand. Åtte år gamle ben har for mye spring i seg til å ha tålmodighet til å tilbringe mange timer på hesteryggen. Nå vandrer han bestemt foran og leder de store dyra videre. 

Om kyrne lar seg friste av det som vokser langs veien, sporer Nelly 11 år og Laura 10 ponniene sine. De kommer seg raskt opp på siden og avskjærer utbryterne. Mor Lillian, nå på hesteryggen, har hendene fulle. I tillegg til å holde styr på kyr og kalver, er hun den som hjelper de små cowboyene med hestene. Fra salveskene kommer det jevnlig servering underveis til små kropper. 

Over åskammer, gjennom skogholt, rundt fjellnabber, mellom gamle setervoller, slynger veien seg. Forbi Akksjøsætra, Åstdalssætra og flere andre setergrender vandrer folk og kveg. Noen setre er aktivt i bruk, de fleste ikke. Langs veien kommer folk fram til gjerdene. Anders håndhilser og utveksler gammelt nytt. Noen er kjentfolk fra bygda, andre har han ikke sett siden i fjor sommer. Så må han småløpe for å ta igjen bølingen.

Fremad marsj 

På en av setervollene stormer en gjeng med storfe fram mot gjerdet, for å hilse på de forbipasserende. Det skaper uro i rekkene fra Hov. Flere av kuene som sikkert er litt lei det monotone tråkket, blir nysgjerrige og skjærer ut i ulendt terreng. Lillian, som nå har tatt kommandoen i front, holder stø kurs, samtidig som hun dirigerer døtrene. Jentene driver ponniene sine ut i terrenget, kommer foran kyrne, og får snudd dem tilbake mot veien. 

Den tidligere budeia og læreren, som nå er heltidsbonde og deltidsblogger, hindrer kuene i å vende snuta hjemover. Debuterende på hesteryggen, sitter bloggeren med høydeskrekk, som etterhvert tøyler både gamle Grim og kveg. Fra neste setervoll nøyer beitedyra seg med å raute sin hilsen fra avstand. Bølingen fra Hov svarer, men denne gangen vandrer de uforstyrret videre. Sauen som blander seg inn i rekkene ved jevne mellomrom, føyses raskt unna av stolte kyr. Den samler lammene sine og fortsetter på sine egne stier.

Tålmodighetsprøve

Rekkefølgen i flokken forandrer seg utover i marsjen. I starten ledet voksne, erfarne kyr med høy status følget. Ragnhild, godkua til bonden, er en av disse. Så kom kalvene, fulgt av resten av mødrene og kvigene. Høyrangskyrne leder fortsatt, men kalvene har falt ned gjennom feltet. De utgjør nå halen på følget. Kalvene er sterke og friske, vant til å sprette og danse, bråsnu og spurte avgårde i leik. Men den jevne og ubrutte gangen langs fjellveien er uvant for dem. 

Åstadalen har lange og stolte tradisjoner som sommerlandet. I flere hundre år har denne fjelldalen gitt næring til folk og fe i bygdene. Feet, det vil si husdyra, har spist seg fete på det rike beitet. Folk har melket kyr, ystet ost og kinna smør på setrene. Gjennom det siste hundreåret har seterdriften i sin opprinnelige form, gått ut på dato. Nå er det sau og kjøttfe som råder grunnen.

I Øyerfjellet beiter 7000 sau og nær 500 storfe denne sommeren. Lenger sør i fjelldalen, over grensa til Ringsaker, er situasjonen likedan. Tradisjonell seterdrift er nær utradert, men over 30 000 dyr nyter sommeren i det fri på 280 kvadratkilometer.

Hinderløype

Jevnt og trutt flyter kubølingen gjennom landskapet. Ingen lange stopp, kun drikkepauser ved bekker og vann langs veien. I de siste slyngene på veien ned mot Åstadalen, finner kvegfolket igjen utgangsformasjonen. Anders leder an i front. Kuflokken rammes inn med små cowboyer ved siden, og Lillian tetter bakfra. Nå skal siste hinder forseres. Først den smale grinda ved siden av ferista, så brua over den brusende elva.

Alt har en ende

Årets vakreste midtsommereventyr har nådd sin endestasjon, men for kyrne har eventyret akkurat begynt. Fri utfoldelse på 32 000 dekar i hele sommer venter. 

Førstegangsvandrerne tar av seg hatten for kvegfolket. Tyrolerhatten!

translation missing: no.cart.general.title