arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Med gress på menyen!

Fjorårets brennhete sommer skapte søvnløse netter for bonden. Mangel på mat til dyra fikk kalkulatoren til å gå varm. Må jeg slakte godkua eller får jeg kjøpt fór? Når bonden fra Øyer melder om 90 flere rundballer så langt i år, forstår vi omfanget av søvnløse netter når gress står på menyen.

  Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker      Eirik Jeistad

På småbruket Vårnes 

Med en gang Mor Aase og lammene hennes Solveig, Peer, den Grønnkledte og resten av sauene fra småbruket, i lia ovenfor Lillehammer, er kjørt til fjells, finner Kristen fram beitepusseren. Han kjører over de nedgnagde områdene sauen akkurat har forlatt, og fjerner det som sauen vraket. 

Så krysser Camilla og han fingrene for godt grovær. For om ikke lenge skal gresset slås, og skal de rekke både første og andreslått, trenger de værgudene på sin side. Dessuten er det ikke et gresstrå igjen av fjorårets avling. 

Brukerne på Vårnes driver et jordareal på 190 mål, fordelt på ni forskjellige steder. Og det er gress til rundballer det går i. De store, hvite traktoreggene som tårner seg opp rundt gårdene i landet vårt. Rundballene inneholder konservert gress, gress som etter å ha gjennomgått en gjæringsprosess har blitt til holdbart surfôr.

På småbruket går det 360 rundballer i året. Mor Aase spiser 3 - 5 kg i døgnet,og med 130 vinterforede, drektige sauer, fortæres en og en halv rundball per døgn. Det betyr at Kristen og Camilla må høste rundt 360 rundballer på ca 650 kg hver for at sauene på bruket skal sikres mat til vinteren.

På Høvren gaard 

Litt lenger opp i dalen, hos melkebonde Lars på Høvren i Midtbygda i Øyer, har kyrne sommerferie. Ved inngangen til juni trapper Lars ned melkinga. Nå venter tre måneders melkefri for kyrne, før de skal kalve igjen i overgangen august - september. Men om kyrne nyter late dager på beite, hviler ikke bonden. Lars har 17 teiger som tilsammen utgjør 250 mål med slått og beite. Mesteparten av arealet gir både første og andreslått, og det er kun teigene på fjellet som slåes en gang. 

Surrogatkua Fru Helene Alving produserer melk fra kalving i september, gjennom vinteren og fram til juni. I perioden hun melker, spiser hun daglig omtrent 30 kilo surfôr og åtte til tolv kilo kraftfór. Det hele skylles ned med mellom 100 og 200 liter vann. 

Gjennom vinteren har Lars tilsammen 70 dyr i fjøset på Høvren. Det krever to rundballer i døgnet, så de 250 rundballene får bein å gå på. Likeså gjør de 500 kubikkmeterene med silo som han legger hvert år. Silo er også surfôr, men syrningsprosessen foregår i en stor kum. Gresset pakkes tett sammen, tilsettes syre og dekkes godt for å hindre luft i å komme til.

På Hov gaard 

Anders og Lillian på Hov, et steinkast lenger nord i Øyer Midtbygd, høster gress både i bygda og på fjellet. I bygda disponerer de 110 dekar, fordelt på seks ulike jorder. Her nede i den lune bygda, høstes både første og andreslått. 

På fjellet driver de rundt 35 mål, fordelt på fire ulike areal. I år har slåtten gått nær knirkefritt, men en frustrasjon er det; ugraset tålte tørken i fjor bedre enn gresset, så enga preges av ugress. Det betyr ekstra arbeid med å renovere større deler av arealet. 

Førsteslåtten resulterte i år i 128 rundballer. Hele 90 mer enn fjorårets førsteslått! I tillegg masse høy. Høy er tørket gress. Gresset kan tørkes enten ved fortørking på bakken og ferdigtørking i høytørke (vifterom i låven), eller på tradisjonelt vis med hesjer. 

Hesjer er tørkestativer av staur og ståltråd, der gresset henges opp ved hjelp av høygaffel og rive. Men det blir ikke mye hopping i høyet for barna Gudbrand, Laura og Nelly Therese. Tørrhøyet buntes i rundt 700 småbunter, som stables i låven. 

Simmentalflokken hos Anders og Lillian spiser en drøy rundball i døgnet. De er glade for å få litt tørrhøy i tillegg - det er rene desserten! Godkua Ragnhild og resten av simmentalflokken får svært lite kraftfor i vinterhalvåret. Men mineralnæring blandes i litt kraftfôr hver dag, slik at bonden er trygg på at dyra får det de trenger. 

I perioden rundt kalving og fram til beiteslipp, får Ragnhild og de andre mødrene opptil to kg kraftfôr i døgnet. Anders følger ekstra godt med på holdet til førstegangskalverne ved tildeling. Det gjør han for å sikre god dekning av energi- og mineralbehov. Det å slurve med foringa i denne perioden blir fort dyrt. Kua må være i rett hold, slik at melkemengden er god, samtidig som brunsten er synlig og optimal.

På Smee gaard 

Flokken på Smee gaard, like sør for Lillehammer, består av dølafe, en av de bevaringsverdige norske storferasene. Flokken teller 22 med smått og stort. Dølakua er mindre og lettere enn både NRF-kua hos Lars og simmentalkyrne hos Anders og Lillian. Den trenger dermed mindre fôr, og det går med rundt fire rundballer i uka. 

I tillegg får dyra en god neve mjøl, kraftfôr, hver dag. Dette er mest for at de skal bli “mjøltamme”. Det betyr at de har lyst på denne godsaken, og følger bøtta og bonden når de flyttes fra ett beite til det neste. Fra kalving og fram til beiteslipp, får mødrene en daglig kilo kraftfôr. Saltstein og mineralblokk er alltid tilgjengelig, ute som inne. 

I år driver vi på Smee rundt 250 mål jord, fordelt på elleve teiger. I årets førsteslått høstet vi omtrent 180 mål av dette. De siste 70 ble sådd i på nytt i vår, og trenger tid til å etablere seg godt. Derfor skal denne enga bare høstes en gang, i forbindelse med andreslåtten. 

Det er nødvendig å fornye enga etter fire-fem år, så vi tar en femtedel av arealet hvert år. Da kan vi være trygge på at resten gir nok mat til dyra for vinteren. Gror det godt etter andreslåtten, lar vi dyra beite etterveksten. 

Årets førsteslått ga oss 210 rundballer, mer enn nok til dyra våre gjennom vinteren. 

Kent Inge på Smee liker å brygge øl, og er ivrig deltaker i et bryggerlaug. Mesk er et restprodukt etter ølbrygging, og består av maltet korn. Korn som er spiret og tørket. Særdeles godt, synes kyrne. Særlig oksen Trønnes elsker mesk, og begynner å brumme og sikle så snart han kjenner lukta.  ‍

‍På garden lages det også hvert år noen lauvkjerver, bunter av småkvist med tørt løv på. Tradisjonen tro, er dette romjulsgodt til dyra. Tidligere var det å lauve, lage løvhøy, til dyra vanlig. Sommeren i fjor, med tørkeskadde avlinger, fikk mange til å prøve seg på denne tradisjonelle høstinga igjen.

Håp

For de fire bøndene vi følger dag for dag i Takk for maten! gir denne sommerens førsteslått godt håp om rikelig vinterfôr til dyra. Og bønder med ansvar for fe kan sove godt!

translation missing: no.cart.general.title