arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Modne, norske tomater året rundt, takk!

Hvorfor skal vi importere tomater fra utlandet når vi har teknologi og kunnskap til å produsere dem like bra og mer klimavennlig her hjemme hele året?

Tekst: Mariann Tveter Foto: Privat

To av tre tomater vi spiser kommer fra Spania eller Nederland. Samtidig har vi her på bjerget ny teknologi som gjør det mulig å dyrke norske tomater i veksthus året rundt. Utfordringene ved å produsere mat er ulike fra land til land. I Spania er problemet mangel på vann. I Nederland mangel på varme. I Norge mangel på lys.

Veksthus gir stabile dyrkingsforhold og har derfor blitt en inntektsbringende næring som dekker enorme arealer. Spania har 400 000 mål med veksthus, mens Nederland har investert i veksthus på 100 000 dekar.

På 1990-tallet startet Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Særheim i Rogaland å forske på bruk av lys i helårsproduksjon av tomater.

Mykje lys og mykje varme

Den nye kunnskapen ga enorme gevinster i form av økte avlinger. Tomat-produksjonen økte fra 40 til 120 kilo per kvadratmeter. Det er fem ganger så stor avling sammenlignet med hva spanjolene klarer å produsere, og 50 prosent mer enn veksthusdyrkere i Nederland.

Ren, norsk vannkraft gir lys og varme både sommer og vinter. Det som er spesielt for Norge, er at vi fra naturens side har mye lys store deler av året og tilsvarende lite lys i vintermånedene.

Forsker Michel Verheul ved NIBIO på Særheim forteller at de naturgitte forutsetningene i Norge, kombinert med kunstig lys, er metoden de har benyttet for å utvikle helårsproduksjon av tomater. Hovedforklaringen i økte avlinger ligger i at lyset kan utnyttes til å få fart på fotosyntesen, slik at plantene vokser raskt.

Tilgangen på fornybare ressurser, som vannkraft, utligner de naturlige fortrinnene i land lenger sør. Selv om solen er gratis i Spania, koster regnet i Norge heller ikke noe. Økningen i tomatavling per kvadratmeter viser at regnet er viktigere enn sola.

Selv om vannfattige Spania har benyttet dryppvanning i produksjon helt siden 1950-tallet, brukes det likevel 60 liter vann for å produsere ett kilo tomat. I Norge får du fram den samme mengden med bare ti liter vann.

Hverken Spania eller Nederland har tilgang til vannkraftsenergi. Denne muligheten gjør at Norge i fremtiden kan produsere helårstomater helt ned mot null i klimagassutslipp.

Et veksthus er egentlig en solfanger som mottar to ganger så mye energi som det forbruker i løpet av ett år. Ulempen er at energien ikke kommer inn på samme tid som den skal brukes. Når det er sommer og sol må luftelukene i veksthuset opp. Hvis ikke vil plantene ta skade av for mye varme og fuktighet i lufta. Energi går tapt og CO2 forsvinner i atmosfæren. Dette fordi det er høyere nivå av CO2 inne i veksthuset enn utenfor. Samtidig er CO2 nødvendig for fotosyntesen. Det er plantenes måte å skaffe seg næring for å kunne vokse.

Michel Verheul forteller at de ser på løsninger for lukkede produksjonssystem. Kan energi som går tapt fanges opp og lagres? Løsninger som henter ut energi på dagtid og tilfører energien på natta, såkalte dag-natt-buffer, er under testing. En annen mulighet er sesongbuffer. Da tar du ut energi om sommeren og bruker den om vinteren.

Over 30 veksthusgartnere i Rogaland og Trøndelag deltar i forskningsprosjektet BioFresh, som ledes av Michel Verheul fra NIBIO. Målet er å øke produksjonsvolum og kvalitet på grønnsakene - samtidig som skadelige klimautslipp reduseres.

Verheul får ofte spørsmål om smaken av norske tomater kan måle seg med spanske, solmodne tomater.

- Det er lett å tenke at det er sammenheng mellom sol og god smak, men fra vår forskning vet vi at smak i hovedsak påvirkes av sort, dyrkingsforhold og modningsgrad ved høsting, forteller Verheul.

- Tomat trenger lys, men ikke nødvendigvis fra sola. Klimaet i norske veksthus kan reguleres, slik at tomatene får minst like god smak som de importerte, avslutter Verheul.

Tomatene du og jeg handler i butikkene blir høstet umodne. Derfor er vi forbrukere vant med lite smak på de norske tomatene. Da nordmenn ikke har noen kultur for å klage, slipper dermed butikker og grossister og endre praksisen sin med å kjøpe inn tomater som høstes for tidlig.

Det kan du og jeg gjøre noe med!

Kravet som alle nordmenn bør stille seg bak blir derfor: Fram for “solmodne”, norske tomater året rundt. Det er sunt!

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title