arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Mølla som skreddersyr dyrefôret!

I Andebu, i hjertet av Vestfold, framstiller Vestfoldmøllene spesialtilpasset kraftfôr til alle produksjonsdyra våre. Mølla skaper verdier av lokale råvarer fra fôr til bord.

Tekst: Mariann Tveter Foto: Eirik Jeistad

Med milde vintre og lange lyse sommernetter, har Vestfold naturgitte klimatiske fordeler for matproduksjon. Dette gir igjen mulighet for å dyrke planter med lengre vekstsesong, som ikke kan dyrkes andre steder i Norge. Vestfoldmøllene som i dag er en del av Norgesfôrkjeden har satset på akkurat dette. De foredler lokale råvarer fra lokale ressurser til kraftfôr for de ulike husdyra.

I tett samarbeid med dyrkere og matprodusenter jobber mølla kontinuerlig for å finne bedre løsninger. Hva kan dyrkes lokalt? Er det noe som kan erstatte råvarer som importeres? For at det skal være bærekraftig, må det også være lønnsomt. Råvarene må skape verdier for bonden som dyrker dem, for mølla som foredler dem og for produsentene som lager næringsmidler av dem. Til syvende og sist må kostnadene kunne forsvare en pris på matvaren du og jeg er villig til å betale.

Men kraftfôr er ikke bare kraftfôr. Råvarene i kraftfôret tilpasses til ku, sau og geit med fire mager, og til kylling og svin med én mage. Kraftfôret skal også inneholde de nødvendige næringsstoffene dyra har behov for, som karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer og mineraler.

Den proteinrike planten åkerbønner er et godt eksempel på hvordan mølla arbeider med erstatnings-råvarer. Det unike med åkerbønner er rotsystemet som fanger og binder nitrogen. I vekstskifte bidrar planten som en god jordforbedrer, spesielt sammen med hvete. Oljevekster som raps og rybs er planter som bidrar med protein og fettkilder i fôret til dyra. Felles for både åkerbønner og oljevekstene er lang veksttid. Vårraps krever for eksempel opptil 125 vekstdøgn. Derfor ligger de klimatiske forholdene i Vestfold til rette for dyrking av disse plantene.

Premissleverandøren er likevel dyra. Friske dyr er ensbetydende med god dyrevelferd. Kraftfôret spesialkomponeres og foredles til ulike raser og forskjellige föringskonsepter. Gårdsand og den saktevoksende Lerstang-kyllingen er ett av disse konseptene Vestfoldmøllene produserer kraftfôr til. Av kortreist hvete, havre og åkerbønner er mølla med på å oppfylle ambisjonene til Gårdsand. De ønsker å tilby det norske folk en kortreist saktevoksende kylling produsert på på lokale råvarer.

Gårdsand, som er lokalisert i Revetal i Vestfold med foredling og eget slakteri, har 11 kyllingprodusenter i sin nærhet. Den unge bonden Thora Lisa Christoffersen på gården Johnsrud Vestre i Sande er én av dem. Hun produserer den saktevoksende kyllingen av rasen Ranger Gold under forhold som tilfredsstiller Gårdsand sine krav om tilgang på plass, lys og utgang til utearealer.

De naturgitte forutsetningene Vestfold har å by på skaper kortreiste råvarer i verdikjeden fra fôr til bord. Viljen til endringer fra dyrkere av fôret og helt frem til foredling hos matprodusenter er basert på kunnskap. Vestfoldmøllene er navet i samarbeidet.

Dette er bærekraft i praksis!

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title