arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Norske bønder dyrker ikke bananer

Økt norsk selvforsyning kan kanskje oppnås dersom vi spiser mer av den maten Norge har forutsetninger for å produsere.

Tekst: Mariann Tveter Foto: Eirik Jeistad

Da Covid-19 feide inn over Norden, var finnene de som var best forberedt. Saunafolket vet hvilket land de grenser til. Lagre av mat og medisin er en selvfølge for finnene som fremdeles husker krig og sult. Svenskene som for få år siden hadde en selvforsyningsgrad på over 80 prosent, er i dag selvforsynt med sukker og gulrøtter.

Men viruset har vekket svenskene. Søta bror har forstått at medlemskap i EU ikke gir noen sikkerhet for mat når krisen oppstår. Sverige skal bruke milliarder av kroner til å ruste opp landbruket sitt. Mer mat på egen mark skal sikre broderfolket for framtida.

I fjor mottok landbruksminister Olaug Vervik Bollestad en spesialrapport fra FN sitt klimapanel. Rapporten handlet om trusselen klimaendringene skaper for matsikkerheten verden rundt. Sammenhengen mellom klimautslipp, matsikkerhet, bruk av landarealer, og økosystemer beskrives på en måte som ikke er gjort tidligere. Før Bollestad rakk å ta rapporten innover seg, kom Covid-19 klima i forkjøpet.

At myndighetene heller ikke hadde en beredskapsplan for bemanning innen landbruket, viste oss globaliseringens sårbarhet. Det var ukjent for de fleste at norske frukt- og grønnsaksdyrkerne er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å kunne høste markens grøde.

Som siste land i verden har Norge beholdt jordbruksavtalen mellom stat og bonde. Det betyr at rammebetingelsene for bonden, som produserer mat til det norske folk, kan endres i takt med politisk ledelse.

Selv om meningene blant politikere er mange, er det til syvende og sist naturgitte forutsetninger som jordsmonn og klimatiske forhold som setter betingelsene for matproduksjon.

I Solør i Innlandet finner vi sandsilt, steinfri jord som er ypperlig til potetproduksjon. Men dyrking av poteter krever i tillegg vekstskifte. Potetdyrkerne i Solør dyrker derfor både potet og korn. Bonden investerer millioner av kroner i maskiner og utstyr for å produsere begge deler.

Bare én såmaskin for korn kan koste opptil én million kroner, og når bonden får litt under tre kroner og 50 øre kiloet for kornet, forstår de fleste at bonden må produsere volum om investeringen skal svare seg.

Vi dyrker matplanter på bare én prosent av landarealet i Norge. Dyrkingssesongen er dessuten kort. Skal vi øke selvforsyningsgraden, må vi produsere råvarer med god lagringsevne om vi vil ha grønt å spise gjennom vinteren. Norge er skapt for å dyrke store mengder potet, rotgrønnsaker, samt ulike løk- og kålsorter.

45 prosent av Norge er utmark, og utmarksbeite er det kun drøvtyggere som kan utnytte. Ku, sau og geit, som alle har fire mager, er skapt for å nyttiggjøre seg gras. Det unike fordøyelsessystemet omdanner livsviktige næringsstoffer til menneskekroppen.

Proteiner fra kjøtt er i tillegg effektive. I 100 gram storfe er det 22,5 gram protein. I dag benytter vi kun en tredjedel av utmarksbeite til matproduksjon.

Men det mange politikere vil at vi skal spise mindre av, er det Norge kan produsere mer av. Mens Norge gror igjen og lam den norske bonden produserer legges på frys, importerer vi heller kjøtt, mjølkeprodukter og grønnsaker vi kunne produsert selv.

Selv om den neste pandemien godt kan skyldes antibiotikaresistente bakterier, og selvforsyningsgraden snart er under 40 prosent, er det likevel en trussel som er større: Hver dag legger to norske bønder ned gårdsbruket sitt.

Da spiller det ingen rolle hva Norge er skapt til å produsere. Uten bønder til å framstille maten vår, står vi helt uten beredskap for framtiden.

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title