arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Når konsentrert matmakt blir et problem!

To familier begynner å nærme seg 70 prosent markedsandel på dagligvarer og frukt og grønt. Konsentrasjonen av matmakten er i ferd med å bli en trussel.

En potetdyrker fortalte meg at kontrakten han hadde for å produsere matpotet til den norske befolkning ikke var verdt papiret det var skrevet på. Salgsleddet, som tilbyr ett-års kontrakter, sitter på begge sider av bordet. De som eier butikkene, eier også potetpakkeriene.

Det betyr at makten er blitt så konsentrert at de kan tillate seg å bestemme over naturen. For noen år siden fikk potetdyrkeren levert nærmere 80 prosent av avlingen sin. På bare få år er potetavlingen han får levert halvert.

Produsentene, som dyrker volum av matpotet, har i prinsippet kun to salgskanaler for å få solgt varene sine. Det er Norgrønt som leverer til Coop og BAMA som leverer til NorgesGruppen og Rema. Derfor kan salgsleddet også bestemme størrelsen på potet bonden får levert.

I et år med god avling er potetstørrelsen som kommer gjennom pakkeriet større. Er avlinga derimot mindre, tillates mindre diameter på poteten.

Det er ikke det verste. Salgsleddet ønsker seg også nye potetsorter det ene året og kan med et pennestrøk vrake dem det neste. For å oppformere settepoteter før det er klart for salg til matpotetprodusenter tar det minst fire år ute i felt.

Da er poteten i tillegg også forsøksdyrket i forkant for å være sikker på at sorten er godt rustet for det barske norske klimaet.

Hvorfor importere når vi produserer det selv?

For noen år siden spiste det norske folk 60 kilo potet per år. I dag er inntaket redusert til 30 kilo. Samtidig som vi spiser halvparten så mye potet, er likevel norskandelen bare 80 prosent. Hvert år importerer vi 20 prosent potet vi kan produsere selv.

Eller potet som er produsert, men som bonden ikke får levert. Importpoteter fra Frankrike og Israel, som i tillegg er antrigrobehandlet, er det butikkene tilbyr oss. Plantevernmiddelet er dessuten forbudt å bruke i Norge.

Vi vil ikke?

«Forbrukeren vil ha det» og «forbrukeren vil ikke ha det» er hersketeknikken som er godt innarbeidet av leddene mellom bonde og bord. Det verste jeg har hørt er at du og jeg vil ha smakløse poteter. Eller at vi ikke vil ha små poteter, eller for store poteter.

Sannheten er at det salgsleddet ikke greier å markedsføre, slik at hylleplassen kan forsvares, er det vi som får skylda for. I stedet for å dele kunnskap med forbrukere om hvorfor det er lurt å spise norske poteter er det bonden som må ta regninga om butikkene ikke får solgt varene.

Hva er konsekvensen av den konsentrerte matmakta?

To bønder legger ned gårdsbruket sitt hver eneste dag. Skatteinntektene reduseres for kommuner i distriktene. Matsikkerheten for oss forbrukere blir mer og mer utrygg.

Sitter stille i båten!

Myndighetene som årlig mottar riskrapporter fra FN sitt klimapanel om oppfordring til å øke matproduksjon til egen befolkning, har sittet helt stille i båten og latt to familier spise seg lenger og lenger inn i verdikjeden fra jord til bord.

De to familiene, som til sammen nærmer seg 70 prosent markedsandel, er familien Johannson som eier Norgesgruppen, og familien Reitan som eier Rema. Disse to familiene eier igjen BAMA med henholdsvis 46 og 20 prosent.

Samtidig som vi står midt oppi en pandemi, banker verdens største helsetrussel antibiotikaresistente bakterier på døra vår. Vil vi ha norsk mat på bordet i framtiden kan det bli risikofylt å tro at disse familiene vil ta ansvar for Norges befolkning.

Hvem skal bestemme hva vi skal spise?

Skal to familier fortsatt få bestemme? Eller skal maten som kommer opp av jorda sette premissene?

Den konsentrerte makten til to familier er dessverre ingen tjent med!

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title