arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Nyt den norske bonden!

Ensidig fremstilles ofte norsk landbruk med negativt fortegn. Men at den norske bonden produserer kvalitet etter en felles bransjestandard, unikt for Norge, hører vi lite til. Forbrukerens mattrygghet og bondens plikt fyller i år 25 år, og vi nyter tryggheten.

  Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker      Eirik Jeistad

Ny den norske bonden!

Ferskvarediskene er velfylte på CC-mat på Hamar, og bak kjøttdisken står Hanne Nybakken. I 27 år har hun veiledet kunder om hva de skal ha til middag.

- Valg av stykningsdel, hvordan tilberede råvaren, og hva som passer til, er det kundene er mest opptatt av, forteller Hanne.

For forbrukeren som stadig stiller høyere krav til hvor maten kommer fra, både når det gjelder dyrevelferd, klima, og egen helse, står opprinnelsesmerking tilgjengelig på disken. Her får du som kunde vite hvor kjøttet kommer fra, og hvor kjøttet er foredlet.

- Informasjonen tilbys foreløpig kun for storfe, sier Hanne, men det kommer også for svin og lam. Det kundene vil vite, er om kjøttet er norsk. Alt kjøttet i ferskvaredisken vår er produsert i Norge og foredlet hos Nortura, fortsetter Hanne.

Hanne Nybakken - CC Hamar

Lammesesong

- Til hverdags selger vi mye koteletter av svin, og inn mot helgen er det stykningsdeler av storfe, spesielt biff, det går mest av. Sesongen for lam er så vidt begynt, men om en par ukers tid vil diskene være velfylte med årets ferske fårikålkjøtt, sier Hanne.

Dry aged

Tørrmodning, som var metoden kjøtt ble konservert på før i tiden, har nå fått en renessanse. 

- Vi bestiller ung-ku fra slakteriet, og godt marmorerte stykningsdeler som entrecoté og ytrefilet, henges til tørk i eget skap i opptil syv uker. Kjøttet, som blir tørket utenfra og inn, får smak og mørhet i en klasse for seg, men husk at det også har behov for kortere tilberedningstid, avslutter Hanne.

Sigurd Sander velger norsk når han kjøper kjøtt. - Det gir meg trygghet, forteller Sander. Og så støtter jeg oppunder norsk matproduksjon og landbruk. - Vet du hva KSL står for? spør vi. - Kvalitetskontroll for norske bønder, svarer Sander raskt. KSL står ganske riktig for Kvalitetssystemet for Landbruket, og er bondens intern- og revisjonssystem for egen produksjon. 

Nyt Norge

Vil du virkelig nyte Norge, bugner det nå av sesongens grønnsaker. Langsomt modnet, gjennom lange lyse og kjølige sommernetter, gis råvarene optimale forhold for å utvikle den virkelig gode smaken. Innovativ i sin produktutvikling, tilbyr den norske grønnsaksbonden forbrukere stadig flere produkter.

Bare kål

Kål er ikke lenger bare hodekål. Spennende varianter med mange bruksmuligheter, som grønnkål, kommer også i en rød utgave. Rosettkål og den italienske Cavalo Nero, også kalt svartkål, er produkter innen kålfamilien som gror godt i Norge. Rotgrønnsaker som beter, gulrøtter, sellerirot og kålrot har fått en ny vår med nye tilberedningsmåter.

Mer av det gode

Den norske bonden kan produsere mer av kål, løk, og rotgrønnsaker. Grønnsaker med god lagringsevne, stappfulle av vitaminer, fiber og mineraler, og som skapt for norske forhold. Det eneste vi som forbrukere trenger å gjøre, er å være bevisste på å velge norsk.

Visste du at sesongen for norsk grønnkål og rosettkål varer helt til mars måned?

Denne kålen tåler frost, og sesongen kan dermed forskyves langt utover vinteren. Økt lønnsomhet for den norske bonden, kortreist mat for oss.

Anne fra Stange

Velger du varer som er merket med Nyt Norge, Gartner, eller andre norske merkevarer, kan du være trygg på at varen er produsert i Norge, foredlet i Norge, og at bonden som produserer grønnsakene kan dokumentere sin produksjon i KSL.

Anne Ingberg Baardseth

Anne Ingberg Baardseth fra Stange, handler på CC-mat når hun er på Hamar. - Delikat butikk, med et godt vareutvalg, sier Anne. - Jeg velger bevisst grønnsaker med Nyt Norge-merket, fordi merket symboliserer ren mat, fortsetter hun. - Ellers handler jeg også grønnsaker og egg rett fra bøndene i Stange. Om jeg ikke sender gubben, da, avslutter Anne med glimt i øyet.

Hva er i sesong? 

Vil du som forbruker spise mer norske grønnsaker, men er usikker på hva som er i sesong? Sjekk labelen som henger på hyllekanten under varen. Her oppgis opprinnelsesland, ifølge lovpålagt krav.

Smertefulle endringer

De fleste endringer, akkompagneres av støy. Kvalitetssystemet i Landbruket (KSL) var intet unntak, da det ble innført for 25 år siden. Mange bønder mente at de hadde god kontroll i eget fjøs, og at systemet ble tredd nedover hodene på dem. Men siden KSL ble innført, har det vokst fram et robust, digitalt system, med linker til aktuelle regler, forskrifter og bransjekrav innen matproduksjon.

Unikt for Norge

Hva betyr KSL for forbrukeren?

- Hensikten med KSL, er å skape en felles bransjestandard i produksjon av mat. Den er godkjent av alle varemottakere i landbruket, og anerkjent av Mattilsynet og Arbeidstilsynet som nasjonal bransjestandard, sier Tom Roterud, KSL-sjef i Matmerk som er ansvarlig for revisjonssystemet. 

- Sammenlignet med andre land, hvor bønder ofte må forholde seg til at slakterier, meierier, møller og matvarekjeder har hvert sitt kvalitetssystem, er dette samarbeidet unikt for Norge. KSL gjør det effektivt for bonden, og vi har et felles system som sikrer mattrygghet for forbrukeren, avslutter Tom Roterud.

Bondens plikt

Rundt 5 000 gårdsbruk får i 2019 besøk av en ekstern revisor, som kontrollerer at kvaliteten på gårdens produksjon holder landbrukets bransjestandard. I juli var turen kommet til Smee gaard like sør for Lillehammer. På gården bygges det opp en ammekubesetning av rasen dølafe.

Digitalt helsekort for ku

Smee gaard er medlem av Animalia storfekjøttkontrollen, som godkjennes som dokumentasjon i KSL. Her har hver enkelt ku sitt individuelle helsekort, og bonden dokumenterer hendelser som inseminering, kalving, skader og sykdom. Ved medisinering, registrerer behandlende veterinær medikament og tilbakeholdelsesfrist i det digitale helsekortet. Varemottak, som slakterier, har innsyn i databasen. Dette sikrer forbrukeren trygt og medikamentfritt kjøtt.

Godt for dyra 

Dyrevelferden blir vurdert gjennom befaring, både i fjøs og på beite. I fjøset skal dyr som har behov for det, kunne skjermes fra andre dyr i syke- og fødebinge. Godt lys og ventilasjon, tørre liggebåser, flere drikkepunkt i hver binge og nok spiseplasser, er krav som må dekkes på tilfredsstillende måte. På beite skal dyra ha tilgang til friskt vann og nok mat. Gjerdene skal være slik at dyr ikke kan skade seg på dem, og flokken bør deles i hensiktsmessige grupper. Rene og kontaktsøkende dyr i godt hold, signaliserer god dyrevelferd.

Riset bak speilet

Finner revisor avvik på gården, får bonden et krav og en tidsfrist for å utbedre avviket. Er det grove avvik i forhold til KSL, som ikke blir utbedret, er riset bak speilet avkorting av landbruks-støtten fra staten, eller at bonden ikke får levert produksjonen til varemottaket.

Nyt den norske bonden

Velg norske råvarer, så er du sikker på at maten din er produsert etter lover, forskrifter, og regler som sikrer mattrygghet og dyrevelferd. Nyt ferske og kortreiste råvarer fra den norske bonden, og gratulerer med KSL-jubileet!

Om Takk for Maten!

Bli kjent med den norske bonden.  

Vi gir deg bondens hverdag gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til norsk landbruk.

Facebook | Instagram

Alt for Norge. Enda mer for bonden!

translation missing: no.cart.general.title