arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Saken skulle vært biff!

Alt ligger til rette for å produsere bærekraftig, grasfôret, norsk biff som kan møte importen.

I fjor signerte tidligere næringsminister Torbjørn Røed Isaksen handelsavtalen med Mercosur-landene. Det betyr import av storfekjøtt fra landene Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay. Biff som er så mør at vi kan spise den med teskje.

En oversikt over hvor mye antibiotika landbruket i Sør-Amerika bruker for å produsere ett kilo kjøtt, er ikke lett å finne. Derfor spør vi Røed Isaksen; Hvordan blir kjøttet produsert?

Vi vet at norsk landbruk har minst antibiotikaforbruk i husdyrhold av de land det er naturlig å sammenligne oss med. Det vi også vet er at Norge aldri kan kan konkurrere på pris med Mercosur-landene. Produksjonskostnadene for å produsere ett kilo kjøtt her hjemme ligger på andre side av skalaen i forhold til disse landene. Vi må derfor finne andre fortrinn som gjør norsk biff attraktiv for forbruker.  

Grasfôret kjøtt

Ett av dem er kjøttfe eller ammeku, som det også kalles. De produserer bare kjøtt og ikke mjølk. Hvert år tester kjøttfe-organisasjonen TYR 80 okser. De testes i 147 dager for å avle på gener som kan produsere mer kjøtt av naturens spiskammer. Det betyr at oksene testes daglig for å avdekke gener som bidrar til et stort grovfôropptak med høy tilvekst. De fem kjøttferasene som gjennomgår testen er Aberdeen Angus, Charolais, Hereford, Limousin og Simmental.

Hvorfor testes oksene for opptak av grovfôr?

Fordi 45 prosent av Norge er utmarksbeite. Naturlig vegetasjon som ikke egner seg som dyrkbar jord. De eneste som kan nyttiggjøre seg dette arealet er drøvtyggere, som blant annet kjøttfe. I dag utnyttes kun en tredjedel av dette bærekraftige, fornybare grasarealet. Norge har naturgitte forutsetninger for å produsere mat av «gratis gras».

Oksene på Staur testes også for best mulig spisekvalitet. Med ultralyd scannes ryggmuskelen for å avdekke intramuskulært fett. Fettet som høyner smaken og gir mørere kjøtt. Biff som igjen kan konkurrere med import fra Mercosur-landene.

Griper norsk landbruk muligheten?

Covid-19 har gitt norsk landbruk en sjelden sjanse. Flere nordmenn velger bevisst norske råvarer. Mange er interessert i å betale litt ekstra for norsk mat produsert med minimal bruk av antibiotika.

Men det går en grense også hos forbrukeren. Et seigt, norsk kjøttstykke på tallerkenen er ingen villig til å betale for!

Hva kan norsk landbruk gjøre?

Fra å være produksjonsorienterte må norsk landbruk bli mer salgs- og forbrukerorienterte. Prat litt mindre med hverandre og litt mer med forbrukeren. Fortell forbrukeren hva dere har å by på. Da kan matberedskap økes, og importen møtes.

Har foredlingsindustrien kunnskap om mørning?

Skal vi møte importen av storfe som kan spises med teskje må spisekvaliteten sikres. De førsteklasses råvarene av kjøttferasene Aberdeen Angus, Charolais, Hereford, Limousin og Simmental må mørnes og foredles slik at kvaliteten bevares fra bonde, og oppleves på bord.

Kjøttfe, som Norge er skapt for å produsere mer av, kan merkes i egne varelinjer med grasfôret. Det må markedsføres med kunnskap til lydhøre forbrukere, og selges i de dagligvarekjedene som både tar kunden og bærekraftig matproduksjon på alvor.

Da er saken biff!

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title