arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Skal vi ta en mat prat, Arild Hermstad?

Kunnskapen til Hermstad fra MDG forteller oss at folkeopplysning aldri har vært viktigere.

Tekst: Mariann Tveter Foto: Eirik Jeistad

Samtidig som Arild Hermstad fra Miljøpartiet De Grønne heier på norsk landbruk, vil han skrote MatPrat. Han kaller MatPrat et gufs fra fortiden og en propagandamaskin for kjøttindustrien.

MatPrat er opplysningskontoret for kjøtt og egg, og finansieres gjennom omsetningsavgiften betalt av den norske bonden. Det betyr at bonden betaler en avgift for hvert egg han selger, og for hvert kilo kjøtt som leveres.

Opplysningskontoret skal være et verktøy i markedsreguleringen av den norske bondens råvarer, og skape balanse mellom tilbud og etterspørsel. Om det er overskudd i markedet på egg og kjøtt, markedsfører MatPrat råvarene ved å dele kunnskap om tilberedning.

Arild Hermstad fra MDG deler også kunnskap. Han deler kunnskap med 93 prosent av innbyggerne i Norge som ikke har tilknytning til norsk landbruk. Kunnskap til folk som ikke lenger har en bestefar eller onkel og tante som produserer mat.

Store deler av befolkningen har begynt å tro på Hermstad og MDG. De tror at den norske bonden produserer kjøtt på trass, og at kjøttindustrien er klimafiendtlig. Motargumenter om at kjøtt blir produsert på norske ressurser, fordi AS Norge produserer gras, avfeies av Hermstad med vås. Han mener at bonden fôrer dyra sine med soya fra Brasil.

Den norske bonden fôrer dyra sine med grovfôr og kraftfôr. Grovfôr er gras, og mesteparten av innholdet i kraftfôret er norskprodusert korn som bygg og havre.

Miljøpartiet De Grønne vil at alle skal spise mindre kjøtt, og mer grønnsaker og fisk. Derfor vil de at det norske landbruket skal kutte ned på kjøttproduksjon til fordel for høyere planteproduksjon. Hva betyr det for deg og meg? Hva må vi spise for å dekke kroppens daglige behov av proteiner?

Veier du 75 kg har du behov for 82,5 gram protein daglig. Spiser du 100 gram storfekjøtt får du i deg 22,5 gram protein. I 3,2 kg gulrot er det også 22,5 gram protein. Foretrekker du kålrot i stedet, må du spise 2,5 kg. Sverger du til hodekål, er mengden 1,6 kg. Har du knapt med tid kan du bytte ut 100 gram kjøtt med 1,2 kilo potet.

Det er ikke mottaksplikt på frukt og grønt i Norge, Hermstad. Det betyr at grønnsaksbonden må forholde seg til produksjonsplaner og avtaler med BAMA, Nordgrønt, storhusholdning og frossenvareindustrien for å få solgt varene sine.

Under tørkesommeren i 2018 jobbet en blomkålprodusent natt og dag gjennom hele sommeren, for å berge avlingen sin. Da blomkålen endelig kunne høstes, fikk bonden beskjed om at det var en uke for sent i forhold til produksjonsplanen. Han risikerte å brenne inne med hele avlingen, fordi dagligvarebransjen foretrakk å selge importerte grønnsaker med høyere avanse.

Hvilke fisk skal vi spise mer av, Arild Hermstad? Oppdrettslaks? Av soyamelet som foredles av de importerte soyabønnene fra Brasil går 25 prosent til norsk landbruk, og 75 prosent til å fôre opp laksen.

Eller vil MDG at vi skal spise mer av villfisken vår? Den naturgitte, fornybare ressursen som eies av fellesskapet i henhold til havressursloven, og som forvaltes gjennom kvoteordninger. Kvoteordningen som har blitt et omsettelig verdipapir, hvor kvotene har forflyttet seg fra kystflåten til trålerne. Det betyr fra fersk til frossen fisk, og at ti norske familier som eier trålerne er i ferd med å overta fellesskapets marine ressurser.

For norske forbrukere er det lettere å få kjøpt Kapteins fylte, frossen fra Findus, produsert i Polen av shittfisk fra Færøyene, enn det er å få kjøpt fersk fisk fra eget hav.

Vi sitter midt i matfatet og kunne daglig spist variert av førsteklasses råvarer. Vi er selvforsynt med sjømat fra kalde klare farvann. Vi kan produsere kjøtt av naturgitte fornybare ressurser. Vi kan produsere mer av grønnsaker med lang lagringstid, som sakte modnes gjennom kjølige sommernetter.

Men vi kan ikke tilberede råvarene lenger. Kunnskapen har forvitret.

Kunnskapsbehovet har aldri vært større i befolkningen. Derfor kan vi ikke skrote etablerte kunnskapsmiljøer. Vi må verne om opplysningskontorene MatPrat for kjøtt og egg, og 3iuka fra Norges Sjømatråd.

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title