arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Svinebonde Jon er min beste helseforsikring!

Mens verdens største helseutfordring banker på døra og truer folkehelsa, er jeg beskyttet av svina til Jon.

Tekst: Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker Foto: Eirik Jeistad

I en av fødebingene, i det påbygde fjøset, oppdager Jon Finborud en hevelse ved kneleddet til den 12 dager-gamle grisungen. En betennelse må eventuelt behandles. Veterinær Tor Formo undersøker grisen.

Diagnosen er leddbetennelse. Behandlingsregimet er 0,5 ml penicillin daglig i fire dager. Jon markerer grisungen med farge på ryggen, for at han enkelt skal kunne følge opp den daglige behandlingen. Etter tre dager, og totalt 1,5 ml penicillin, er hevelsen borte.

Jon protokollfører regnskapsskjema for legemiddelbruk etter endt behandling. Ved neste veterinærbesøk i fjøset, kontrollerer Tor medikamentbruken og attesterer skjema.

I Midtbygda i Øyer kommune, med utsikt utover den trange dalen som deles av Lågen, bor svinebonde Jon med kone og to barn.

Den engasjerte familien skaper verdier i distriktet ved å utnytte gårdens ressurser. Marthe Lang-Ree, kona til Jon, har full jobb utenfor gården. Likevel takker hun lett ja til politiske verv og andre tillitsverv.

Marthe engasjerer seg i forvaltning av verdier for innbyggerne i egen kommune, samtidig som hun bidrar til å skape en levende bygd med kortreiste råvarer i suppekjøkkenet; Suppelure.

Fjøset på gården ble bygd i 1969 av faren til Jon, og er siden påbygd i to etapper.

Fjøset huser fire avdelinger. En fødeavdeling, en smågrisavdeling, en slaktegrisavdeling, og en avdeling for drektige purker.

Konsulenten er den eneste grisen i fjøset med egen binge. Rånen er av rasen Landsvin, og er Jon sin beste venn i avlsarbeidet.

- Han gjør noen halvhjerta forsøk når purkene er i brunst, men det blir med forsøket, ler Jon.

Konsulenten leies med inn i avdelingen for purker til bedekking. Arbeidsoppgaven er enkel. Byr purkene seg fram for Konsulenten, er det dags for inseminasjon.

Sæden som kommer fra Hamar er fersk og holdbarheten kort. Innen fem dager fra tømming av rånen på Vangsåsen, avlsstasjonen til Norsvin, må purkene insemineres. Jon, som tidligere har vært leverandør av råner til Norsvin, har lang erfaring med å inseminere purkene selv.

- Jeg er i ferd med å styre svineproduksjonen gradvis over i en kombi-besetning, forteller Jon.

Fra å produsere og selge smågris til andre slaktebesetninger, vil jeg kombinere produksjonen med å fôre opp smågris til slakt også i egen besetning, forklarer Jon.

Avdelingene i fjøset er organisert etter syklusen til purka som går drektig i 116 dager, og får litt over to kull med grisunger i året. Grisungene fra fødeavdelingen avvennes etter fem uker, og flyttes til smågrisavdelingen. Senere videre til avdelingen for slaktegris.

Logistikken i puljedrifta henger sammen med fjøsets byggtekniske utforming. Hver avdeling i fjøset har automatisk fôringsanlegg tilpasset grisenes syklus, og som forebyggende smittevern har de ulike avdelingene eget ventilasjonsanlegg.

Jon i avdelingen for drektige purker.

Ventilasjon er kun ett av tiltakene for å hindre smitte av sykdommer i grisefjøset. Jevnlig vasker Jon fjøset med rent lunkent vann, som rengjør, men samtidig opprettholder en naturlig bakterieflora.

Smittervernsluse, egne kjeledresser og støvler er andre smitteverntiltak. Veterinæren benytter også munnbind og engangshansker, for å hindre eventuell smitte fra andre besetninger han konsulterer i distriktet.

I løpet av et år gjennomfører Tor eller de andre veterinærene ved Stav Veterinærsenter 14 besøk med rutineoppdrag i fjøset til Jon. Akutt sykdom kommer i tillegg. Årlig kontrolleres rutiner, smittebeskyttelse og sykdomsforekomst.

Månedlig kontrollerer veterinærene medisinregnskapet for egenbehandling av spedgris. Totalt for 2018 viste regnskapet et forbruk på 300 ml smalspektret penicillin. Med 90 livdyr og en årlig produksjon på rundt 2000 avvente griser, er dette et svært lavt forbruk.

Resultatet av antibiotikabruken fra fjøset til Jon er ganske representativt for norsk svineproduksjon, men oppsiktsvekkende lavt i et globalt perspektiv.

Veterinær Tor Formo undersøker den 12 dager gamle griseungen.

Verdens største helseutfordring er i dag antibiotikaresistente bakterier. Resistente bakterier kan overføre sitt resistente DNA til bakterier som ikke er resistente. For høyt forbruk av legemiddelet verden rundt over for lang tid er årsaken.

Dette truer folkehelsa. Antibiotika mister sin legende virkning. Fremtidig behandling av kreft, og operasjoner som er helt avhengig av et virksomt antibiotika, kan vanskelig gjennomføres.

I dag dør årlig 700 000 mennesker på verdensbasis som følge av antibiotikaresistens. I 2050 er antallet dødsfall estimert til 10 millioner. Verdens helseorganisasjon, politiske myndigheter og fagmiljøer har satt utfordringen på dagsorden.

Her hjemme på Bjerget startet husdyrnæringa et felles prosjekt i 1996. Allerede etter fem år, oppnådde “Friskere dyr og mindre bruk av antibiotika” en reduksjon på 40% antibiotikabruk i hele næringa. Da norske myndigheter kom på banen i 2013 med mål om ytterligere reduksjon, innfridde husdyrnæringa målet langt innenfor fristen.

Det viktigste tiltaket mot sykdom og lite antibiotikabruk i norske fjøs er bonden selv. Med friske gris bidrar Jon med forebygging av resistente bakterier til den norske folkehelsa.

Svina til Jon blir derfor min beste helseforsikring.

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title