arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

7 ting bonden vil du skal vite om juleribba!

Når jula ringes inn hos svinebonde Jon står egenprodusert ribbe på bordet. I andre norske hus og hytter må folk ta til takke med tyskimportert.

Tekst: Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker Foto: Eirik Jeistad

1.

Purkene hos Jon Finborud, i Midtbygda i Øyer kommune, kalles TN70, og er en krysning mellom den norske rasen Landsvin og nederlandsk Yorkshire. Krysningen har bidratt til kvikkere purker og bedre moregenskaper. De føder flere grisunger per kull, og færre spegris dør. Med sæd fra rasen Duroc, inseminerer Jon de 90 purkene ca to ganger per år. Purkene får gjennomsnittlig 13 grisunger hver.

Kombinasjonen av tre raser gir svinekjøttet mindre fett til fordel for folkehelsa.

2.

Siste pulje slaktegris før jul, er på vei ut av fjøset hos Jon. Grisene er ca seks måneder, veier 120 kg før slakt og 80 kg ferdig slaktet. Grisungene blir avvent fra morsmelk etter fem uker. Frem til de blir slaktet, spiser grisene gjennomsnittlig 3,5 kg kraftfôr og drikker 5-10 liter vann i døgnet. Kraftfôret består av 75% norske råvarer og oppbevares i en lukket silotank på gården.

Det automatiske fôringsanlegget i hver av de fire avdelingene i fjøset, gir grisene riktig mengde fôr tilpasset hvor grisene er i syklusen. Rotemateriale som høy og halm, produserer Jon på dyrka mark i tilknytning til gården. Gjødslet med møkk fra egne griser.

3.

Klimagrisen avles frem på mer enn 40 egenskaper. For å sikre at alle grisungene får nok mat, er purkas melkemengde og antall spener et av målene. Det langsiktige målet til avlsorganisasjonen Norsvin, er en mer energieffektiv gris på norske ressurser. Det har allerede gitt resultater.

I dag bruker Jon 50 kg mindre kraftfôr per gris, for å oppnå samme slaktevekt. Det betyr sparte kostnader for bonden og mindre utslipp for klima.

4.

Vår tids vidundermedisin antibiotika er i ferd med å miste sin virkning. Den eneste løsningen er å redusere bruken av antibiotika drastisk for både folk og dyr. Fra 1996 reduserte en samlet norsk husdyrnæring forbruket med 40% på fem år.

Den norske bonden bruker ikke bare oppsiktsvekkende lite antibiotika, veterinærene medisinerer også med smalspektret penicillin, som er lite resistensdrivende.

I 2018 brukte Jon 300 ml smalspektret penicillin på besetningen med 90 livdyr, og 2000 avvente griser. Representativt for Norge.

Sammenligner vi oss med det tyske forbruket av antibiotika på husdyr, bruker vi i Norge en tiendedel.

5.

Landbruksminister Bollestad har for lengst åpnet for import av ribbe, på grunn av manko i markedet. Når vi tidligere har hatt underskudd på juleribbe, har Sverige og Finland vært de foretrukne importlandene. Sammen med Norge, er Sverige og Finland de eneste landene hvor veterinærer ikke får provisjon av medisinsalg. De får betalt for konsultasjon.

I år har landbruksministeren valgt import av juleribbe fra Tyskland. På grensa mellom Polen og Tyskland er villsvin som kan bære smitte av afrikansk svinepest, observert.

6.

Afrikansk svinepest er et virus som sprer seg som ild i tørt gress verden rundt. Det er ikke farlig for oss mennesker, men for grisen er dødeligheten 90%. Blir viruset oppdaget i svinebesetninger, må hele besetningen slaktes ned.

Villsvin bringer med seg smitten over landegrensene. Sjåfører av tungtransport fra land i Europa, som kjører gods på norske veier, kan bringe med seg smitte i mat over grensen. Matrester som blir kastet på rasteplasser, kan smitte villsvin som spiser av restene.

Norge har fellingstillatelse på villsvin hele året. Jon beskytter grisene mot afrikansk svinepest med gris i fjøs, lukket fôrtank, og smittevernsluse.

7.

Hvordan steke juleribba?

  • 500 g tynnribbe per person
  • Salt & pepper

21. desember gnir du ribba rikelig inn med salt og pepper. Pakk den inn i aluminiumsfolie, og legg den i kjøleskapet.

Julaftenmorgen kl 08:00 legger du ribba med svoren ned i en langpanne. Hell vann i langpanne til over svoren, og dekk formen med aluminiumsfolie. Sett ovnen på 180 grader og la ribba stå i ca 45 minutter.

Ta ribba ut av ovnen og senk ovnstemperaturen til 90 grader. Snu ribba, og legg en skål eller sammenkrøllet aluminiumsfolie under midten på ribba, slik at den får en bue. Stikk inn et steketermometer. Når ovnen viser 90 grader setter du inn ribba, og lar den stå i ca 7 timer. Etterfyll med vann i langpannen underveis.

Skru opp ovnstemperaturen til 250 grader, en time før julemiddagen. I løpet av 15-20 minutter vil svoren være sprø. Ta ut ribba og la den hvile 30 minutter på kjøkkenbenken. Kjernetemperatur på ribba er 80 grader.

God Førjulstid!

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title