arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Tar norske myndigheter ansvar?

Da koronaviruset feide inn over de nordiske landene, var finnene best forberedt. Mens søta bror rigger seg for fremtiden, fortsetter Norge som før.

Finnene, som vet hvilket land de grenser til, kan fremdeles huske sult. De har heller ikke glemt konsekvensene folket har blitt utsatt for i krig. Saunafolket med bjørkeriset har lagre med mat og medisiner. Det er en selvfølge for myndighetene i Finland. Mens Norge gror igjen og selvforsyningen er under 40 prosent, har Sverige satt av milliarder av kroner for å ruste opp landbruket sitt.

Et gjengrodd Sverige, med et sentralisert landbruk, skal igjen desentraliseres for å øke beredskapen i fremtiden. Landbruksministeren i Sverige forteller at de har tatt for gitt at medlemskapet i EU betyr sikkerhet for mat. Sverige er redd for at fellesskapet i Europa er lite verdt når neste krise rammer. Mat til egne innbyggere betyr mer enn fri flyt av varer i EU, konkluderer Sverige.

Parallelt med håndtering av Covid-19 har svenske myndigheter funnet ut at selvforsyningen har sunket dramatisk de siste årene. Fra å kunne forsørge seg selv med mat til 80 prosent av befolkningen, er søta bror i dag selvforsynt med gulrøtter og sukker.

Selv om norske myndigheter til sammenligning med sine svenske kollegaer mangler konkrete mål, har vi forbrukere våknet. Vi glemmer ikke bildene som rullet over skjermen fra Italia og Spania.

Konsekvensen av pandemien er at vi kjøper mer norske råvarer enn før. Covid-19 har vist oss globaliseringens sårbarhet. Folk i Norge har forstått at å velge norsk er en del av en beredskapspolitikk som sikrer vår egen fremtid.

Hva er egentlig beredskap?

Beredskap er å sikre seg for fremtiden ved å være forberedt på det uforutsigbare. Akkurat som vi har et forsvar her i Norge, burde vi også ha lagre av mat og medisiner.

Hva truer beredskapen vår?

Den største trusselen er at to bønder legger ned gårdsbruket sitt hver dag. Hvem skal da produsere maten vår? For hvert år blir det mindre lønnsomt å være bonde. Prosentvis påslag på råvaren gjennom verdikjeden kan være en av årsakene. Det betyr at om bonden skal få 2 kr mer per kg kjøtt, 10 øre mer per egg eller 50 øre mer per kg gulrot mangedobles prisen ut til oss forbrukere.

I tillegg setter salgsleddet premissene for hva vi skal spise. Hva Norge er skapt til å produsere er ikke ensbetydende med at vi som forbrukere finner det i butikkhylla. Hvem bonde vil i fremtiden investere millioner av kroner i driftsbygning og utstyr, for å produsere mat bonden kanskje brenner inne med?

Vi som forbrukere må fortsette å bruke makta vår. Men for å sikre mat til innbyggere i Norge må myndighetene kjenne sin besøkelsestid. De må gjøre som søta bror. Sette beredskap på dagsorden!

God sommer!

PS: Takk for Maten! tar ferie frem til 10. august. Følg gjerne Heimkunnskap på FB og Instagram i sommer.

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title