arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Til: Bonden
Fra: Takk for Maten!

God Jul!

Tekst: Mariann Tveter og Elin Marie Ulsaker Foto: Eirik Jeistad

Etter 12 år i dagligvarebransjen, hoppet jeg av karusellen, etablerte Heimkunnskap, og gikk fra bord til jord. De siste to årene har jeg besøkt gårdsbruk i Norge, og blitt kjent med den norske bonden. For hvert besøk blir jeg både stolt og trist. Stolt over kunnskapen. Trist over at den ikke blir verdsatt.

Mitt bidrag til den norske bonden, og norsk matproduksjon, er en ærlig og usminket historie om norsk landbruk, hver mandag klokka 9. Jeg visste at det ikke kom sjokolademelk ut av juret på kua, da vi lanserte Takk for Maten! den 20. mai. Men i dag har jeg kunnskap om hvorfor vi kan stemple norsk mat med; Kvalitet i verdensklasse.

Det startet med det ensidige bilde som tegnes i media av norsk landbruk generelt, og den norske bonden spesielt. Det trigget meg på innsiden av fjøsdøra. Går virkelig dyra for lut og kaldt vann? Har bonden totalt mangel på rutiner? Lider syke dyr i mangel på behandling? Jeg dro til Innlandet, Norges største jordbruksfylke, for å finne svar.

Hos melkebonde Lars Høvren i Øyer, fikk jeg kunnskap om hvilken jobb som ligger bak kartongen jeg griper som en selvfølge fra kjøla, og hvordan den brennhete sommeren i 2018 hadde skapt søvnløse netter for bonden. Mangel på mat til dyra, fikk kalkulatoren til å gå varm. Var det fôr å få kjøpt eller måtte godkua slaktes?

Tankbilsjåfør Ivar Flaa var ikke sen om å fortelle at melkerute 1106 var åpen for passasjerer, etter å ha lest artikkelen om Lars. Utenfor en garasje, litt nord for Lillehammer, sto vi klare en fredag i september. Fra 21 gårder i Øyer, Tretten og Fåberg hentet vi melk. Et lite stykke Norge, fra seterdrift på Hornsjøseter til et helautomatisert løsdriftsfjøs på Fåberg. Et landbruk som både utnytter naturgitte, fornybare ressurser, og hvor ny teknologi effektiviserer og øker produktiviteten.

Melkekua produserer ikke bare tacorømme. Kombikua produserer også kjøtt. Et kueventyr som startet på 70-tallet, før internett. Med papir og blyant, konvolutt og frimerke, har bonden, veterinæren, meierier, og slakterier skapt verdens friskeste ku. Hele verden lo av oss da avlsmålet fruktbarhet og helse ble satt. Resultatet er verdens ledende genetikkmiljø på Hamar, med eksport av 10000 strå med semin hver uke.

Men kua får skylda for utslipp, og spis-mindre-kjøtt er snart religion. Få vet at biffen også binder CO2. Fotosyntesen har kommet for å bli.

Ammekubonde Anders Bergum i Øyer, et steinkast fra melkebonde Lars, har et brennende engasjement for avl. Med kjønnseparert sæd, insemineres godkua for å få flere mordyr. Anders utnytter også det naturen har å by på.

Da 28 Simmentalkyr taktfast tråkket innover fjellet fra Øyer mot Åstadalen, opplevde vi midtsommerens vakreste eventyr sammen med folk og fe. Litt lenger sør, i lia ovenfor Lillehammer, følger vi lammet Solveig sin utvikling fra lam til søye.

Småbruket Vårnes deler kunnskap om alle sider ved sauehold. Kjøttet som holder kulturlandskapet åpent, og bidrar til biologisk mangfold, har blitt en lokkevare for dagligvarebransjen med kortere og kortere sesong.

-Overproduksjon, sier de alle. -Undersalg, sier vi.

Alle bransjer har svin på skogen, også landbruket. I juni ble vi vitne til mangelfull dyrevelferd i svinenæringa, dokumentert undercover. Helt uakseptabelt. Men vi må ikke skjære alle over en kam. Hos svinebonde Jon Finborud i Øyer, i samarbeid med veterinær Tor Formo, dokumenterte vi hvordan de aller fleste norske svinebønder produserer ribba vår. På øverste hylle.

Landbrukets evne til å ta innover seg utfordringer, forske på løsninger og implementere forskningen hos bonden, er noe av det som imponerer meg mest. Hele næringen tar klima på alvor. Det settes felles mål, og målrettet skapes nye løsninger. Sykdommer vi ikke har på dyr i Norge, er et godt eksempel. Ingen bønder i andre land bidrar mer til folkehelsa.

Vi, innbyggere i Norge, er beskyttet av den norske bonden mot den største helsetrusselen verden står overfor - antibiotikaresistente bakterier. Bondens daglige innsats for friske dyr, betyr mindre bruk av antibiotika som igjen betyr mindre resistente bakterier.

Sammen med medskribent Elin, som bygger opp en besetning av dølafe like sør for Lillehammer, og fotograf Eirik Jeistad, takker vi alle bønder fra nord til sør i vårt langstrakte vakre land.

Vi takker for kunnskapen som skaper mattrygghet på norske bord.

Takk for Maten!

Julehilsen Mariann

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title