arrow-right cart chevron-down chevron-left chevron-right chevron-up close menu minus play plus search share user email pinterest facebook instagram snapchat tumblr twitter vimeo youtube subscribe dogecoin dwolla forbrugsforeningen litecoin amazon_payments american_express bitcoin cirrus discover fancy interac jcb master paypal stripe visa diners_club dankort maestro trash

Vi kan ikke leve av ost etter olja!

Slo statsministeren to fluer i én smekk på talerstolen på Stortinget i forrige uke? Skal eksport av fisk erstatte olja, og import av ost redde klima?

Tekst: Mariann Tveter Foto: Eirik Jeistad

I den muntlige spørretimen på Stortingets talerstol i forrige uke utfordret Trygve Slagsvold Vedum statsminister Erna Solberg til å oppfordre folk til å kjøpe norske varer. Statsministeren svarte at hun ikke ville legge seg opp i hvilken ost folk kjøpte. Det forstår vi. For det er vel ikke tilfeldig at importen av landbruksvarer øker i takt med eksporten av fisk?

Med verdens største torskestamme blir vi en attraktiv handelspartner. I 2019 eksporterte vi torsk for nærmere 17 milliarder. Men det er oppdrettslaksen som er lokomotivet når det gjelder fiskeeksporten.

I fjor solgte vi laks til utlandet for litt over 72 milliarder. Samtidig har importen av ost steget jevnt og trutt. Siden 2010 har osteimporten økt med 73 prosent. Det betyr at importen av 14 000 tonn ost i 2019, som er 140 000 tonn mjølk, tilsvarer mjølkeproduksjon fra til sammen 700 norske gardsbruk.

Osten er produsert av mjølk fra kuer, men av kuer som ikke bor i Norge. Noen mener det er bra for Norges klimaregnskap.

For selv om Norge gror igjen, og de eneste som kan nyttiggjøre seg gras er drøvtyggere, oppnår vi forpliktelsene våre i Parisavtalen raskere. Jo mindre kurap i Norge, desto bedre.

Norge er skapt med 45 prosent utmarksbeite. Årlig har vi tilgang til 800 000 millioner fôrenheter i utmark. Gratis, fornybare ressurser blir årlig servert på et sølvfat. Men bare i overkant av 300 000 millioner blir benyttet. Det betyr at vi kan produsere mer kjøtt. Kjøtt fra beite som binder mer CO2 om det blir utnyttet, enn om det står urørt. Bonusen er biologisk mangfold med bier og blomster.

Men vi vil heller selge laks. Derfor signerte tidligere næringsminister Torbjørn Røe Isaksen handelsavtalen med Mercosur-landene i august i fjor. Han byttet kua for fisk. For å få solgt oppdrettslaksen må vi importere storfe fra Sør-Amerika.

Stadig mer av maten vi kan produsere selv importeres. Derfor legger også to bønder ned gårdsbruket sitt hver eneste dag.

Til forskjell fra landbruk opplever fiskerinæringen bonanza tilstander

Men Norges viltlevende, marine ressurser eies i følge Havressursloven av fellesskapet. Det betyr at villfisken i norske farvann eies av deg og meg. For å fiske må du ha kvote. En kvote bestemmer hvor mye fisk som kan trekkes opp av havet. Kvotene er igjen fordelt mellom kystflåten og trålerne.

De siste årene er kvotene blitt et omsettelig verdipapir, og havressursene er blitt privatisert uten at Stortinget har løftet en finger. I Norge er det i dag ca ti familier som eier trålerne. Det betyr at tilgangen til 33 prosent av fellesskapets viltlevende torsk er samlet på svært få hender.

Fra et matmarked i Kina oppsto viruset som har vist oss globaliseringens sårbarhet. Foruten de menneskelige tragediene er de økonomiske tapene enorme. Mat fraktes jorda rundt før den havner på middagstallerken vår.

Selv om du og jeg eier viltlevende marine ressurser, som gjør oss til en av verdens ledende fiskerinasjoner, spiser vi importert vassild fra Færøyene. Og i stedet for å tilby oss forbrukere over to tusen tonn norsk lam fra frys, ble vi i begynnelsen av april tilbudt importert storfe fra Tyskland.

Det er fint at statsministeren ikke vil legge seg opp i hva vi legger i handlekurven vår. Krisen har forhåpentlig lært oss at måten vi produserer maten vår på, gjør oss godt rustet til å møte den neste pandemien som måtte komme.

Neste gang kan det godt være en kamp mot antibiotikaresistente bakterier det dreier seg om.

Da blir det å legge en norsk ost i handlekurven god beredskapspolitikk!

Takk for Maten!

Vi deler hverdagen fra norsk matproduksjon gjennom artikler, kommentarer, små historier, video og andre virkemidler. Sammen bygger vi kunnskap og stolthet, og gir næring til den norske bonden og norsk landbruk.

Mer om Heimkunnskap

translation missing: no.cart.general.title