To millioner småfe, de aller fleste sau, er på vei hjem fra beite. I hele sommer har sauene  produsert kjøtt og ull for deg og meg av Norges spiskammers.

Effektive proteiner på middagstallerkenen og ullgensere som både varmer og absorberer fuktighet. Den lille drøvtyggeren skaper også verdier for AS Norge, fellesskapet vårt.

Velfrisert kulturlandskap med utsikt så langt øye kan se. Biologisk mangfold av bier som kan pollinere eplene våre, og ikke minst; bosetting og levende distrikter der maten til dyra er.

Selv om sauesanking kalles høstens vakreste eventyr, er det ingen idyll å være sauebonde. Rundt 14 000 gårdsbruk i Norge produserer lam.

Kunstig koma

Men hvor ender sauene opp etter at de kommer hjem? Som lokketilbud fra dagligvarekjedene, eller må de friste et liv på fryselager?

Like sikkert som at vi skriver september, like sikkert tikker tilbudene på årets fårikålkjøtt inn fra dagligvarebransjen. Det er bare det at perioden lammekjøttet lammekjøttet befinner seg i kjøledisken blir kortere og kortere år hvert år.

Når vi ikke lenger har tilgang til kjøttet, synker etterspørselen og bonden får dårligere betalt per kilo kjøtt. Sauebøndene oppfordres også av sine egne organisasjoner til å produsere mindre lammekjøtt. 

Å produsere mat er en verdensomspennende dugnad. En dugnad Norge burde vært en del av. Verden har behov for mer mat. Mat produsert av naturgitte forutsetninger hvert enkelt land har til rådighet. I stedet for å ta et globalt ansvar utnytter Norge andre lands jordbruksarealer. Vi lar andre land forsørge oss med mat vi kan produsere selv.

Utenlandsk kjøtt på oljeplattformene 

Ansatte på norsk sokkel spiser ett tonn kjøtt om dagen. Mat som ikke kommer fra Norge. På tallerkenen til de som hver dag gjør Norge rikere ligger det blant annet lam fra New Zealand.

Mens norsk lam ligger på frys, importeres og transporteres lam halve jorda rundt. Tollfrihet er stikkordet. Norsk sokkel er unntatt toll. Konkurransevilkårene må være like for oljeproduksjon-aktørene i Nordsjøen, lyder mantraet.  

Da hjemmepåske ble en konsekvens av hytteforbudet, kansellerte flere dagligvareaktører sine bestillinger på lam. Det var ikke lammelår å få tak i. Er det bare på hytta vi tilbereder lammelår? I begynnelsen av april lå det over 2 200 tonn lam på frys.

Samtidig som vi hadde et overskudd av lam, opplevde vi manko på storfe. Nortura som sitter som markedsregulator, ba Landbruksdirektoratet åpne for import av storfekjøtt. Det betyr at tollen på importert storfekjøtt ble redusert for å dekke den innenlandske etterspørselen etter kjøttet. I april tilbød norsk landbruk oss tysk storfekjøtt i kjølediskene hos dagligvarekjedene. 

Hvordan kan Norge bidra til matdugnaden?

I utgangspunktet kan vi ikke bidra med noe annet enn det Norge er skapt for å produsere. De store utmarksområdene i Norge kan kun høstes gjennom beiting. I Nordland utnytter drøvtyggere 23 prosent av utmarksbeite. I Finnmark er utnyttelsesgraden kun fire prosent. Telemark og Buskerud kan skilte med 20 og 34 prosent. 

Hvor er flaskehalsen? 

Hos de fleste dagligvarekjedene ligger lam som frivillig sortiment hele året – utenom fårikålkjøtt på høsten, pinnekjøtt til jul og kanskje lammelår til påske. Foredlingsindustrien mellom bonde og butikk er heller ikke flinke nok til å selge inn lam til dagligvarebransjen.

Produktutvikling er et annet tema. Én av fem nordmenn lever alene i single husholdninger. Derfor må råvarene forbrukerne blir tilbudt følge samfunnsutviklingen. Vi må tenke nytt når det gjelder måten vi stykker opp kjøttet og presenterer det i butikk. 

Lammestreik! 

Om dagligvarebransjen ikke ser verdien i bærekraft på naturens premisser, og aktivt rydder plass til lam i butikkene året rundt, er det kanskje på tide at norsk landbruk er tøffe nok til å legge alt av lammekjøtt på frys.

Hører du ramaskriket når pinnekjøttet uteblir på julebordene og i heimen julaften? Eller om du snyter hyttefolket for lammelår påskeuka?

I en verden av sult kan vi ikke sitte passive å se på at store deler av graset i Norge ikke havner i magen på drøvtyggere og blir omskapt til proteinrik mat, noe verden så sårt trenger. 

Vil Norge ta et globalt ansvar for matproduksjon bør fire millioner sauer i framtida være på vei hjem fra fjell og utmark i september.

Takk for Maten!