Forside
>
Blogg
>
KontraBass!
2019

KontraBass!

Med sine utrydningstruede gener, kunne oksekalven 1512 Bass blitt en del av det verdensledende genetikkmiljøet på Hamar. På flytende nitrogen ville genene hans blitt bevart til evig tid. Det endte med kontra for Bass, og et lærerikt horn i siden for bonden.

Stemmeleie

Midt i mars blir det født en oksekalv i det nye ammekufjøset på Smee gaard, like sør for Lillehammer. Han er raskt på beina, og finner mor Fia sine spener. Resten av sin første uke i livet, veksler han mellom å drikke grådig og å sove dypt på den tykke halmmadrassen i fødebingen. Men akkurat denne første dagen, gir han kraftig lyd fra seg. Den dype, klangfulle stemmen gir den spede kalven navnet Bass.

Første fiolin

Fem år har gått siden livdyrkontakten i dølafelaget leide to kyr, Goro og Fia, ut av dyretransporten hjemme hos oss. Da vi bestemte oss for å starte med ku, var det naturlig for oss å velge den lokale kua. Dølakua har gjennom generasjonene tilpasset seg levekårene i vårt område. Vi følte også sterkt for å bidra i bevaringsarbeidet rundt den utrydningstruede rasen. Etter få uker, nedkom begge de to kyrne med hver sin kvigekalv som fikk navnene Rosa og Solgull. Da hadde vi plutselig fire.

Tålmodighet 

Å bygge opp en kubesetning tar tid. Kua går drektig i vel ni måneder. Den får vanligvis en kalv om gangen. Vi har valgt å vente med å bedekke våre kviger til de er nærmere to år. Da er de godt utviklet. Det tar altså omtrent tre år fra vi får en kvigekalv, til den igjen kalver, og med det blir ku. Vanligvis fordeles kjønn på kalvene rimelig jevnt. Vi nyter godt av nybegynnerflaks, og ut av 14 kalvinger har vi fått elleve kvigekalver og tre okser. Svært gunstig for oss som bygger opp en besetning.

Idyll

Her på garden skjer formering etter naturmetoden. Sommeren er høysesong for romatikk, og på innmarksbeitene rundt gården er temperaturen tidvis svært høy. Oksen 0885 Trønnes nyter sommerdagene sammen med årets kalver og deres mødre, og han gjør sitt beste ut av sin siste sommer på Smee.

Damer til disp

Tolv av damene står til hans disposisjon hele sommeren, og blir det full klaff blir det fullt hus i fjøset til våren. Kvigekalvene fra forrige sommer, tilbringer tiden på eget ungdomsbeite, for å unngå uønskede tenåringsgraviditeter. Neste sommer vil flere av døtrene hans være bedekningsklare kviger, og da må vi se oss om etter en ny okse.

Åpen bar

Det har sine fordeler å være medlem av en storfamilie med en far og mange mødre. Kyrne bytter på å ha ansvar for den sprelske gjengen med småtasser, slik at alle får litt egentid til å slappe av eller rusle seg en runde på egenhånd. Skulle de små få lyst på noe temperert å leske seg på, holder de fleste mødrene åpen melkebar også for andre kalver enn sin egen.

50/50 

Også oksen Trønnes viser stor omsorg for de små, og tar sin tørn. Han både leker med dem og hjelper til med å holde dem rene. Spesielt viser han interesse for 1512 Bass. Og vesle Bass vil gjerne bli som far. Der far går, følger Bass hakk i hæl. Den første uka fulgte mor Fia også etter, hun stolte nok ikke helt på fars omsorgsevne. Nå nyter hun ansvarsdelingen. Det er livets skole Bass går. Hver morgen følger han far rundt og sjekker damenes hormonelle status. Men når det er brunst på gang, skipper far glatt pliktene som omsorgsressurs. Da er Bass glemt, og okse er okse.

Doble fraspark 

De fem kalvene oppfører seg som andre barn - hvis de ikke sover eller spiser, leker de. De har et stort repertoar å spille på. Yndlingsleken må være kalvesisten, med ulike variasjoner. Måle krefter, klatre på stein og stubber, plaske i vannpytter og herme etter de voksne, kommer også høyt på lista. Bass imiterer fars adferd. Han forsøker å ri på søstrene, men det er en lek de ikke er interessert i enda. Særlig krutt-tønna Huld forsvarer seg godt, med heftige, doble bakspark!

Sterke bånd

Innad i kuflokken, dannes sterke bånd mellom grupper av dyr. Goro, til daglig kalt “Gnu” siden horna ligner på gnuen sine, er mor til Solgull. De to er nærmest uadskillelige. Døtrene deres, Myrtle og Inga, ble født med få dagers mellomrom i februar. Disse fire henger sammen jevnt. Kalvene leker gjerne med de andre kalvene, men etter leken søker de tilbake til mor og mormor for å spise og hvile. 

Hierarki

Et annet eksempel på sterke bånd, er radarparet Rosa og Saga. Rosa er den første kalven som ble født hos oss. Hun er også storesøster til Bass, men hun og moren Fia har et komplisert forhold. Saga var nederst på rangstigen i en gruppe kyr som vi kjøpte for et par år siden. Fra det øyeblikket Rosa og Saga kom sammen i bingen, har de vært nært knyttet til hverandre. De følger hverandre overalt, og når den ene hviler, våker den andre over henne.

Kombikua

Fra 1960-tallet, var norsk rødt fe, NRF-kua, nærmest enerådende i store deler av landet vårt. Innimellom fantes folk som også hadde tatt vare på de opprinnelige, lokale kuvariantene. En av disse, var Paul Nerlien på bruket Godlia i Fåvang. Så sent som på midten av 1980-åra, fantes det her en ren dølafebesetning. Den skulle bli grunnlaget som dølafeet, den lokale kurasen fra Gudbrandsdalen, Østerdalen, Ringsaker og Toten, igjen skulle reise seg fra. Stadig flere bønder kommer med i dette dugnadsarbeidet, og langsomt bygges rasen opp igjen.

Oksekarriere

Også de gamle rasene, nyter godt av moderne teknologi. I sædbanken hos Geno på Hamar, lagres oksesæd fra alle de bevaringsverdige, norske storferasene. Hvert år nominerer genressurssenteret hos NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi), i samarbeid med raselagene, okser som taes inn til semin. De blir sæddonorer. Og dette var karrieren som lå åpen for 1512 Bass fra Smee.

Donor

Klart vi syntes det var stas! Gener fra vår dølafebesetning, 21 med smått og stort, var interessante! Både for andre gardbrukere, men også for lagring nærmest til evig tid! 1512 Bass skulle bli den første seminoksen fra en ammekubesetnig av dølafe.

Avhorning 

Vi nærmer oss slutten av juli. Avreisedatoen for blivende seminokse Bass kom. Og gikk. For da innrulleringspapirene kom, med skjemaer og blodprøveglass, kom det også for en dag at eierne hadde sovet i timen. For å være aktuell som seminokse, må oksekalven være kollet eller avhornet. Kollet betyr at dyret fra naturens side ikke er utstyrt med horn. For kalver som fødes med anlegg for horn, er avhorning aktuelt. Det gjøres ved å kutte næringstilførselen, slik at hornet ikke kan vokse ut. Selvfølgelig under bedøvelse. Dette må gjøres innen kalven er seks uker.

Avvæpnet

Når oksekalvene ankommer oksestasjonen, flytter kalvene inn i store binger sammen med åtte-ti andre kalver født i samme uke. Trygt og sosialt når en forlater den kjente flokken. Og kravet om avhorning er enkelt å forstå - slipper du sammen en gjeng guttunger i viltert basketak, sørger du for at ingen av dem har våpen. Personalet på oksestasjonen er i daglig nærkontakt med oksene, så dette er viktig også for deres sikkerhet.

Gamechanger

1512 Bass har horn. Derfor vil ikke genene hans bli bevart på flytende nitrogen til evig tid. Hvis han blir gardsokse, som far, betyr horn i panna jevnlig tilgang på damer etter naturmetoden. Når først karrieren endret kurs, kunne vel ikke skjebnen blitt bedre for Bass. Dessuten ligger det an til navnskifte - KontraBass!

Takk for Maten!

TyrGenoNorsvin
Foto: Eirik Jeistad Tekst: Elin Marie Ulsaker, Mariann Tveter

Relatert innhold

No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.
No items found.

Heimkunnskap deler ærlige og usminkede historier om bonden dag for dag, uke for uke i Takk for Maten!

Tusen takk. Sammen skal vi øke bondens lønnsomhet.
Obs! Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen. Takk!
Tusen takk. Du vil nå motta SMS-meldinger fra oss.
Obs! Noe gikk galt. Vennligst prøv igjen. Takk!